På norsk kan subjektet i en setning gjenkjennes ved hjelp av plasseringen og ut fra hvor det står i forhold til verbalet. Subjektet står enten rett før eller rett etter det finitte verbet i setningen.
I såkalt umarkert ordstilling, det vil si en nøytral ordstilling, står subjektet normalt foran: Ole(S) kom(V). Dersom et annet ledd står fremst i en setning på norsk, står subjektet bak verbalet: I går kom(V) Ole(S). I spørsmål står subjektet som oftest etter verbalet: Kom(V) Ole(S)?.
Mange språk har samsvarsbøyning mellom subjekt og verbal når det gjelder tall og person. I engelsk presensbøyning har verbalet en egen form når subjektet er i 3. person entall: The cat eats (Katten spiser) og The cats eat (Kattene spiser).
På andre språk kan verbet i tillegg bøyes etter hvilken person subjektet er, som på spansk: Yo voy (Jeg drar) og Tú vas (Du drar). I språk som har personbøyning, er det ofte ikke nødvendig å uttrykke subjektet eksplisitt, siden informasjonen om subjektet kan utledes av formen på verbalet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.