aspekt - grammatikk

Aspekt sier innenfor grammatikken vanligvis noe om en verbalhandling pågår eller er avsluttet.

Faktaboks

uttale:
aspˈekt
etymologi:
av latin ‘syn, utseende’

Norsk har ingen egne bøyningsformer som uttrykker aspekt, men verbene i seg selv kan derimot uttrykke forskjellige aksjonsarter som også av og til betegnes som aspekt. Eksempler er durativt eller varig (for eksempel «sove» eller «lese»), momentant, punktuelt eller øyeblikkelig (for eksempel «gripe» eller «snuble»), inkoativt eller begynnende (for eksempel «sovne», «smelte») og iterativt eller gjentakende (for eksempel «banke» eller «hamre»). Merk at mange verb kan brukes i flere betydninger. Andre språk uttrykker imidlertid aspekter ved egne bøyningsformer, for eksempel slaviske språk og eldre indoeuropeiske språk som gresk.

I engelsk finnes det to aspekter: progressive (også kalt continuous) aspect («pågående aspekt», ofte kalt «samtidsform» på norsk) og perfective aspect («avsluttet aspekt»). Ved progressivt aspekt settes det fokus på varigheten av en handling slik at jeg snakker engelsk kan oversettes med «I speak English», uten aspekt, i betydningen «Jeg kan snakke engelsk», eller «I am speaking English» med samtidsform, i betydningen «Jeg snakker engelsk akkurat nå».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg