Aspekt er måten som en verbalhandling forløper på i tiden, om den skjer durativt (varig), momentant, punktuelt, inkoativt (begynnende) eller iterativt (gjentagende). Norsk har ingen egne bøyningsformer som uttrykker aspekt. Verbene i seg selv kan derimot uttrykke forskjellige aksjonsarter som durativ (sove, sitte), punktuell (gripe), inkoativ (sovne) eller iterativ (gjenta). Mange språk uttrykker imidlertid aspekter ved egne bøyningsformer, for eksempel slaviske språk og eldre indoeuropeiske språk som gresk.

I engelsk finnes det to aspekter: progressive (også kalt continuous) aspect ('pågående aspekt', ofte kalt 'samtidsform' på norsk) og perfective aspect ('avsluttet aspekt'). Ved progressivt aspekt settes det fokus på varigheten av en handling slik at jeg snakker engelsk kan oversettes med 'I speak English', uten aspekt, i betydningen 'Jeg kan snakke engelsk', eller 'I am speaking English' med samtidsform, i betydningen 'Jeg snakker engelsk akkurat nå'.

Aspekt blir også av og til referert til som aksjonsart, selv om dette begrepet handler om egenskaper til verb og ikke om verbalhandlingens forløp. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.