Aspekt er måten som en verbalhandling forløper på i tiden, om den skjer durativt (varig), momentant, punktuelt, inkoativt (begynnende) eller iterativt (gjentagende). Norsk har ingen egne bøyningsformer som uttrykker aspekt. Verbene i seg selv kan uttrykke durativt (sove, sitte), punktuelt (gripe), inkoativt (sovne) eller iterativt (gjenta) aspekt. Mange språk uttrykker imidlertid aspekter ved egne bøyningsformer, for eksempel slaviske språk og eldre indoeuropeiske språk som gresk.

I engelsk finnes det to aspekter: progressive (også kalt continuous) aspect ('pågående aspekt', ofte kalt 'samtidsform' på norsk) og perfective aspect ('avsluttet aspekt'). Ved progressivt aspekt settes det fokus på varigheten av en handling slik at jeg snakker engelsk kan oversettes med 'I speak English', uten aspekt, i generell betydning, eller 'I am speaking English' med samtidsform, i betydningen 'akkurat nå'.

Aspekt blir også av og til referert til som aksjonsart, selv om dette begrepet ikke nødvendigvis er helt synonymt med aspekt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.