tonelag

Tonelag eller tonem er en form for intonasjon (tonefall) når et ord uttales.

Faktaboks

Også kjent som

tonem

Ulikt tonelag kan skille mellom to ord som ellers uttales likt, for eksempel ordene vannet og vanne på norsk.

Tonelag i norsk og svensk

Tonelag er karakteristisk for norsk og svensk, men er ellers sjeldent i indoeuropeiske språk. I dansk har man støt, som fyller noe av samme funksjon.

I norsk består vannet og vanne av de samme fonemene (lydene), og trykket er også det samme, mens tonebevegelsen sier oss hvilket ord vi har med å gjøre.

  • Tonelaget i vannet kalles enstavelsestonelag, enkelt tonelag, tonelag 1 eller tonem 1
  • Tonelaget i vanne kalles tostavelsestonelag, dobbelt tonelag, tonelag 2 eller tonem 2

På samme måte skiller vi mellom

  • bønder – bønner
  • tømmer (tre) – tømmer (seletøy)
  • endene (fuglene) – endene (slutningene)
  • ta på (berøre) – ta på (kle på)
  • løvet (på trær) – løve (dyr)

I norsk og svensk må det være minst to stavelser i hvert ord eller ordgruppe for å få tonelagsmotsetning. Det må være én trykksterk stavelse fulgt av minst én trykksvak stavelse.

Enkelte dialekter i Nord-Norge og i visse strøk på Vestlandet mangler tonelag.

Tonelag i andre språk

I østasiatiske og afrikanske språk og amerikanske urbefolkningsspråk finnes atskillig flere tonelag som er bundet til en enkelt stavelse.

Kinesiske dialekter skiller for eksempel mellom fra tre til flere enn ti toner, slik at én og samme stavelse kan ha ulike betydninger avhengig av tonegangen. I standard kinesisk, som skiller mellom fire toner, betyr f.eks. 'mamma', betyr 'hamp', betyr 'hest', og betyr 'å skjelle ut'.

De fleste språk i Afrika sør for Sahara har tonem, for eksempel i språket hausa, der baaba avhengig av tonelag kan bety bààbá ‘pappa’ og báábà ‘mamma, tante’.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg