tonelag

Artikkelstart

Tonelag er en form for intonasjon (tonefall) når et ord uttales. Ulikt tonelag kan skille mellom to ord som ellers uttales likt, for eksempel de norske ordene vannet (substantiv) og vanne (verb).

Faktaboks

Også kjent som

tonem

Tonelag i norsk og svensk

Tonelag er karakteristisk for norsk og svensk, men er ellers sjelden i indoeuropeiske språk. I dansk har man støt, som fyller noe av samme funksjon.

I norsk består vannet og vanne av de samme fonemene (lydene), og trykket er også det samme, mens tonebevegelsen sier oss hvilket ord vi har med å gjøre.

  • Tonelaget i vannet kalles enstavelsestonelag, enkelt tonelag, tonelag 1 eller tonem 1.
  • Tonelaget i vanne kalles tostavelsestonelag, dobbelt tonelag, tonelag 2 eller tonem 2.

På samme måte skiller vi mellom

  • bønder – bønner
  • tømmer (tre) – tømmer (seletøy)
  • endene (fuglene) – endene (avslutningene)
  • løvet (på trær) – løve (dyr)
  • ta på («Du må ikke ta på maleriet.») – ta på («Du må ta på deg nok klær.»)
  • satt på («Hun satt på stolen.») – satt på («Haikeren satt på helt til Stavanger.»)

I norsk og svensk må det være minst to stavelser i hvert ord eller ordgruppe for å få tonelagsmotsetning. Det må være én trykksterk stavelse fulgt av minst én trykksvak stavelse.

Enkelte dialekter i Nord-Norge og i visse strøk på Vestlandet mangler tonelag.

Noen dialekter i Trøndelag, på Nordmøre og i Nord-Norge kan ha tonelagsmotsetning også med ord på bare én stavelse, et fenomen som heter sirkumfleks. Man kan dermed ha ordpar som lik (tonem 1) ‘død kropp’ – lik (tonem 2 / sirkumfleks) ‘(å) like’.

De norske dialektene som har tonelag, kan deles inn i to grupper etter hvordan tonelagene realiseres, såkalte lavtonedialekter (Østlandet og Trøndelag) og høytonedialekter (Vest- og Sørlandet og Nord-Norge). De har samme tonelag på de samme ordene, men de har ulik melodi. Når det gjelder tonelag 1, som i ordet vannet, begynner melodien i lavtonedialektene med en lav tone i den første, trykksterke stavelsen og stiger til en høyere tone i den siste, trykklette stavelsen. I høytonedialektene er det omvendt: der begynner melodien med en høy tone i den første stavelsen og synker til en lavere tone i den siste stavelsen. Ved tonelag 2, som i ordet vanne, har lavtonedialektene en høy, fallende tone i den første stavelsen og en stigende tone i den siste stavelsen, mens høytonedialektene har en jevn, høy tone i første stavelse fulgt av et fall i den siste stavelsen.

Tonelag i andre språk

I østasiatiske og afrikanske språk samt amerikanske urfolksspråk finnes atskillig flere tonelag som er bundet til en enkelt stavelse.

Kinesiske dialekter skiller for eksempel mellom fra tre til flere enn ti toner, slik at én og samme stavelse kan ha ulike betydninger avhengig av tonegangen. I standard kinesisk, som skiller mellom fire toner, betyr for eksempel «mamma», betyr «hamp», betyr «hest», og betyr «å skjelle ut».

De fleste språk i Afrika sør for Sahara har tonem, for eksempel i språket hausa, der baaba avhengig av tonelag kan bety bààbá, «pappa», og báábà, «mamma, tante».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Eg saknar ein noko meir detaljert diskusjon:
Islandsk utvikla tilsynelatande aldri tonelag.
Svensk ser ut til å få svekka tonelag (så vidt eg veit).
Dansk hadde (so vidt eg veit) tonelag før, men har mista det (så vidt eg veit).
Dessutan hadde det vore veldig fint med ein liten seksjon om korleis ein skriv tonelag i IPA, både dagens metode, og det tidlegare brukte metodane, slik at ein betre kan orientere seg i høve til nyare og eldre litteratur.

svarte Tor-Ivar Krogsæter

Til sist: De nemner ikkje cirkumflekstonelaget ein kan finne i nordlending, jamfør https://snl.no/dialekter_i_Nordland#-Cirkumfleks_tonelag_i_apokopeomr%C3%A5det.

skrev Hanne Gram Simonsen

Hei Tor Ivar,
Når det gjelder dine første kommentarer: Jeg tror det vil føre for langt å skrive om språk som ikke har tonelag - det kan kanskje nevnes at dansk ikke har tonelag, men et tilsvarende fenomenn nemlig støt (stød på dansk). Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at tonelag svekkes i svensk.
Sirkumfleks er nå omtalt.
Vennlig hilsen Hanne

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg