tempus

Tempus er i grammatikken den kategorien som uttrykker tid for verb. Tempus kalles også verbtid. Norsk og de øvrige germanske språkene har to enkle tempora, presens (for eksempel leser), og preteritum (for eksempel leste).

Faktaboks

uttale:
tˈempus
etymologi:

latin tempus ‘tid’, flertall tempora

også kjent som:

tid

Eldre indoeuropeiske og mange andre språk har i tillegg andre tempora. I de germanske språkene, som norsk, uttrykkes disse ved omskrivninger med ha, være og modale hjelpeverb, for eksempel futurum, perfektum, pluskvamperfektum (skal lese, har lest, hadde lest).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg