Alta-ristningene av . CC BY SA 3.0

samenes forhistorie

Bilde av rein og et menneske med bue fra helleristningene i Áltá (Alta). Disse ble utført i en lang periode som begynte ca. på 4000-tallet fvt. og endte ved vår tidsregnings begynnelse. Dette var ei tid der befolkninga i Sápmi, Sameland, knytta kontakter både østover og sørover, og som endte med dannelsen av det ursamiske språket.

«Karlebotnmannen» ble funnet i Stuorravuonna, Unjárga (Karlebotn, Nesseby) og er datert til ca. år 2000 fvt. Figuren er skåret ut av reinhorn. I dette området har man gjort flere funn etter bosetninger fra yngre steinalder.
Karlebotnmannen
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Skiferkniv og skiferknivskaft fra perioden 4000–1700 fvt., funnet i Lappland og Uppland i Sverige.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Samenes forhistorie handler om folkegruppas opprinnelse, levevis og språk i steinalder, bronsealder og tidlig jernalder. Det samiske språket oppstod og spredte seg i løpet av bronsealder og tidlig jernalder.

Samenes opprinnelse: fangstfolket i steinalderen

Mennesker har vært tilstede i Norden siden steinalderen (9500–1800 fvt). Dette var ei tid da ikke bare kultur og samfunn var vesentlig annerledes enn i dag, men til og med selve geografien var ulik: det var landfast forbindelse mellom dagens Sverige og Danmark, sånn at Østersjøen var en innsjø. I Nordsjøen lå det bebodd land som senere har sunket i havet. Store deler av Skandinavias innland lå fortsatt under isbreer. Kysten mot Nordishavet og Atlanterhavet hadde imidlertid blitt isfri, og dit trakk det nå mennesker.

Folkegrupper i steinalderens Norden

De første innvandrerne til Norden kom sørfra i begynnelsen av steinalderen og etablerte seg på vestkysten. Rundt 1500 år senere kom det ei gruppe fra øst til de nordligste områdene. Vi vet ingenting om forholdet mellom ulike folkestammer i denne perioden av historien, men vi vet at teknologien til den østlige gruppa spredte seg i Norden. Dette kan ha skjedd fordi mennesker fra nordøst flytta sørvestover, eller fordi deres måte å gjøre ting på ble populær og spredte seg så å si «fra nabo til nabo» — eller litt av begge deler.

Det er i Nordens steinalder vi finner begynnelsen på samenes historie, men det gir liten mening å snakke om menneskene i steinalderen som «samer» — like lite som det gir mening å snakke om dem som «nordmenn», «svensker», «finlendere» eller «russere». Språk og kulturer i Nord-Europa var grunnleggende annerledes enn de er i dag, og vi vet ikke engang hva slags navn ulike grupper hadde på seg selv.

Fangst og sanking: samfunnets bærebjelker

Den tidligste befolkninga i Norden var mennesker som spesialiserte seg på å overleve i et hardt, nordlig klima. De drev med fangst av blant annet rein, sjøpattedyr og fisk, og sanka vekster fra naturen. Trolig bodde disse fangstmenneskene i større grupper vinterstid, mens de tilbrakte de varmere sesongene i mindre grupper eller egne hushold.

I det vi kaller yngre steinalder (cirka 4000–1800 fvt.) ble fangstfolkenes boplasser større og flere, spesielt på den nordlige kysten, som vi ser blant annet av Karlebotn-funnene. Lengre sør, i Østerdalen, finner vi spor etter ei befolkning som brukte slipte redskaper av skifer. Denne typen teknologi ble også anvendt av folk lengre nord og øst. Vi ser spor etter en kulturell forbindelse mellom Nordkalotten og det midtskandinaviske innlandet.

Jordbrukets spede begynnelse i Norden

Rundt år 4000 fvt. finner vi også de første sporene av jordbruk ved Oslofjorden og søndre deler av dagens Sverige. Det skulle imidlertid ta rundt to tusen år før denne næringsformen spredte seg så langt som til det vi i dag kaller Trøndelag, og enda lenger før den begynte å feste seg lengre nord. I den østre delen av Norden tok det også tid før jordbruket etablerte seg: det er først på slutten av yngre jernalder at vi finner denne næringsformen i dagens søndre Finland. Småskala åkerbruk og fehold ble uansett kombinert med Nordens eldre næringer — fangst av fisk og dyr, og sanking.

Kulturkontakt og språkskifte i bronsealder og jernalder

Heller ikke i bronsealderen (1800—500 fvt.) er det mulig å vite noe sikkert om mennesker i Norden sin etnisitet – altså hvilke større grupper folk til syvende og sist anså at deres små samfunn var en del av. Imidlertid finner vi spor av folks kultur — keramikk, boliger, gravskikker — som gjør at vi tror folk i den nordlige delen av Norden inngikk i et handelsnettverk og i noen grad kan ses på som en kulturkrets. Dette kan ha lagt grunnlag for utvikling av en fellesskapsfølelse mellom dem. I løpet av bronsealderen begynte det i tillegg ei utvikling som kom til å ende med at samenes aner fikk et felles språk — ursamisk.

Handelspartnere i øst og sør

Ved inngangen til bronsealderen finner vi tydelige spor av kontakt mellom befolkninga i Norden og mennesker andre steder i verden. Et handelsnettverk hadde blitt oppretta der sesongflyttende fangstgrupper i nord bytta pels og andre varer mot metall fra sørøst. Varene folk i nordvest bytta til seg hadde blant annet sitt utspring i ananinokulturen helt øst i det som i dag er Russlands europeiske del. På Skandinavias nordlige vestkyst hadde man også handelsforbindelser med samfunn lengre sør. Her begynte man nå med småskala jordbruk noen steder, fortsatt trolig i kombinasjon med fangst.

Tidlig i bronsealderen kom mennesker som talte et vest-uralsk språk til området rundt Finskebukta. De knytta kontakter med sine naboer i nord og vest, og noen av dem flytta sannsynligvis også inn i dette store landområdet der deres nære handelspartnere holdt til. Sannsynligvis var denne folkegruppa en bærebjelke i bronsealderens nettverk av småsamfunn som delte og bytta varer, teknologi og etter hvert kultur. Deres ankomst til Norden kom til å bli en sjelsettende hendelse i samenes historie fordi det førte til dannelsen av det ursamiske språket.

Det store samiske språkskiftet

Bygda Reaššvuotna (Rafsbotn) ved Áltá (Alta) har et navn som er sammensatt av to nordsamiske ord av paleo-europeisk opprinnelse: reašši (“stor, flat fjære med leirbunn”) og vuotna (“fjord”).
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Vi vet lite om det språket eller de språkene som ble talt av samenes tidligste formødre og forfedre i Norden. Dette var paleo-europeiske språk, altså språk som allerede fantes i Europa før ankomsten til dagens store, europeiske språkfamilier — indoeuropeisk, uralsk og altaisk.

Fellesskapet mellom Nordens fangstfolk og det vest-uralske folket ved Finskebukta førte til noe vi kan kalle «det store samiske språkskiftet». I bronsealderen oppstod et språk som var vest-uralsk i sin oppbygging og mesteparten av sitt ordforråd, men hvor cirka en tredjedel av ordforrådet likevel var fra Nordens paleo-europeiske tungemål. Det er dette språket vi kaller ursamisk, og det spredte seg etter hvert vidt og bredt rundt i Norden.

Vi skal være forsiktig med å si noe skråsikkert om når dette språkskiftet fant sted. Det antas å ha begynt i løpet av det siste årtusen fvt., men prosessen var selvfølgelig ikke ferdig samtidig overalt i Norden — ulike grupper av mennesker antok ursamisk som sitt språk gradvis og på ulike tidspunkt.

Man regner med at ursamisk først etablerte seg sør i dagens Finland, og senere begynte å slå rot lengre nordvest. Ut fra studier av stedsnavn regner man med at ursamisk kan ha vært et etablert språk i det vi nå kaller Finnmark så tidlig som på 500-tallet fvt. I sørvest, midt på den skandinaviske halvøya, var samisk etablert aller seinest på 500- eller 600-tallet evt. Når det samiske språkskiftet var overstått, hadde fangstfolket i Norden fått enda en ting som forbandt dem kulturelt.

Språklig endring og bevaring

Kart over de moderne samiske språkområdene gjenspeiler at det samiske urspråket har splitta seg opp i ulike språk, og at samiske språk som hørte hjemme lenger sør i Norden har forsvunnet.
Samiske språkområder
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Man vet ikke sikkert når det samiske urspråket begynte å dele seg inn i ulike samiske språk, men man antar at det kan ha skjedd i løpet av vår tidsregnings første århundre. Språklige grenser i det paleo-europeiske Norden kan ha påvirka ursamisk til å bli oppdelt i dialekter allerede i løpet av den lange språkskifteperioden. Senere vokste det samiske urspråket til en hel språkgruppe — de samiske språkene. Talere av samiske nabospråk kan som en hovedregel forstå hverandre, mens de samiske språkene som hører hjemme lengst fra hverandre ikke er gjensidig forståelige.

Samisk regnes som en del av den uralske språkfamilien, nærmere bestemt den finsk-ugriske språkgruppa, men gjennom sitt store paleo-europeiske ordforråd er samisk også bærer av en språklig arv som stammer fra tida før både uralske og indo-europeiske språk ankom Nord-Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aikio, Ante (2004) «An essay on substrate studies and the origin of Saami». Hyvärinen, Irma; Kallio, Petri; Jarmo Korhonen (eds.) & Leena Kolehmainen (collab.): Etymologie, Entlehnungen und Entwicklungen: Festschrift für Jorma Koivulehto zum 70. Geburtstag, Mémoires de la Société Néophilologique de Helsinki 63 Helsinki: Société Néophilologique
  • Aikio, Ante (2006) «On Germanic-Saami contacts and Saami prehistory.» Journal de la Société Finno-Ougrienne 91
  • Bergstøl, Jostein (2008) Samer i Østerdalen? : en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. PhD thesis, UiO.
  • Bergstøl, Jostein og Gaute Reitan (2008) «Samer på Dovrefjell i vikingtiden. Et bidrag til debatten omkring samenes sørgrense i forhistorisk tid». Historisk tidsskrift Bind 87, 9-27
  • Bull, Tove (2011) «Samisk påverknad på norsk språk». NOA norsk som andrespråk · Årgang 27 · 1/2011, 5-32
  • Hansen, Lars Ivar og Bjørnar Olsen (2004) Samenes historie fram til 1750. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
  • Imsen, Steinar og Harald Winge (2004) Norsk historisk leksikon : Kultur og Samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
  • Kulonen, Ulla-Maija; Seurujärvi-Kari, Irja; & Risto Pulkkinen (2005) The Saami. A cultural encyclopaedia. Vammala: Vammalan Kirjapaino OY.
  • Kusmenko, Jurij – The Sámi and Scandinavians in the Viking Age. In: Approaching the Viking Age. Red. Érica Sausverde & Steponaviciute, Ieva. Vilnius 2009. 65-93.
  • Luobbal Sámmol Sámmol, Ánte (Aikio, Ante) (2012) «An essay on Saami ethnolinguistic prehistory». Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia, 2012, nro 266. Helsinki: Suomalais-Ugrilainen seur
  • Rønning, Asle (2014) Jegerfolk fra øst kom til Norge for 10 000 år siden. Forskning.no
  • Zachrisson, Inger. et al. 1997. Möten i gränsland : Samer och germaner i Mellanskandinavien. Monographs 4, Statens historiska museum.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg