Nominativ er ein grammatisk kasus som har som hovudfunksjon å skilje subjektet frå objektet i ei setning.

Faktaboks

Uttale
nˈominativ
Etymologi
av latin nomen ‘namn’

Den typiske funksjonen til nominativ er å markere kva for ein nomenfrase som er subjekt i ei setning, som vist i denne tyske setninga, som tyder 'mannen gav gjesten kaffien'. Her er nomenfrasen der Mann 'mannen' subjekt:

setningsledd: subjekt verbal indirekte objekt direkte objekt
kasus: nominativ dativ akkusativ
der Mann gab dem Gast den Kaffee
mannen gav gjesten kaffien

At ein nomenfrase har kasusen nominativ, er uttrykt gjennom bøyinga av eitt eller fleire ord i nomenfrasen, eller ved ein grammatisk partikkel. På tysk kjem kasus primært til uttrykt i bundne (bestemte) og ubundne (ubestemte) artiklar. I dømet over ser vi at nominativ står i motsetnad til kasusa dativ, som markerer det indirekte objektet, og akkusativ, som markerer det direkte objektet.

I mange andre europeiske språk kjem kasus i større grad til uttrykk på substantiv og adjektiv. Denne setninga viser korleis det kjem til uttrykk på polske substantiv (dette språket har ikkje artiklar):

setningsledd: subjekt verbal indirekte objekt direkte objekt
kasus: nominativ dativ akkusativ
mężczyzna podał gościowi kawę
mannen gav gjesten kaffien

For å uttrykkje 'gjesten gav mannen kaffien' må me gjere 'gjesten' til subjekt og 'mannen' til indirekte objekt – og 'gjesten' står då i nominativ:

setningsledd: subjekt verbal indirekte objekt direkte objekt
kasus: nominativ dativ akkusativ
gość podał mężczyźnie kawę
gjesten gav mannen kaffien

I mange språk er nominativ også kasusen til eit subjektspredikativ, som i dette islandske dømet, som tyder 'maten er kald':

setningsledd: subjekt verbal subjektspredikativ
kasus: nominativ nominativ
maturinn er kaldur
maten er kald

Eit objektspredikativ står derimot i akkusativ, som i dette dømet, som tyder 'mannen åt maten kald', der maten er kald, ikkje mannen:

setningsledd: subjekt verbal objekt objektspredikativ
kasus: nominativ akkusativ akkusativ
maðurinn borðaði matinn kaldan
mannen åt maten kald

Nominativ og språktypologi

Kasusen nominativ finst ikkje i alle kasusspråk. Me skil mellom såkalla nominativ-akkusativ-språk (eller akkusativ-språk) og absolutiv-ergativ-språk (eller ergativ-språk).

I eit nominativ-akkusativ-språk står subjektet i nominativ og objektet i akkusativ, som vist i dei tyske, polske og islandske døma ovanfor.

I eit absolutiv-ergativ-språk finst ikkje kasusa nominativ og akkusativ, sjå ergativ.

Nominativ i norsk

Norrønt hadde eit system med fire kasus, nominativ, akkusativ, dativ og genitiv, slik me framleis finn i moderne islandsk. Dette systemet blei borte i norsk for fleire hundre år sidan, og i skriftspråka våre – nynorsk og bokmål – finst det berre nokre restar av kasusbøying. Me skil mellom nominativ og oblik ved ein del pronomen, der oblik kan reknast som eit samanfall av tidlegare akkusativ og dativ:

nynorsk
nominativ eg du han ho det vi/me de/dokker dei
oblik meg deg han ho/henne det oss dykk/dokker dei
bokmål
nominativ jeg du han hun det vi dere de
oblik meg deg han/ham henne det oss dere dem

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg