Store norske leksikon
Finitt er innen grammatikk en verbform som er bøyd i tempus (tid) og modus, i mange språk også i person. For eksempel er presens (kjører), preteritum (kjørte) og presens perfektum (har kjørt) finitte verbformer
Faktaboks
- uttale:
-
finˈitt
- etymologi:
- av latin ‘avsluttet’
Verbalformer som ikke er finitte er infinitte. Infinitivsformen «å kjøre» er eksempel på en infinitt form.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.