Skogstorkenebb, hannlig og hunnlig fase
Skogstorkenebb. Blomsten til venstre er i hannlig fase, pollenknappene er åpne og har pollen. Blomsten til høyre er i hunnlig fase og pollenknappene er visna mens arrene er modne.
Skogstorkenebb, hannlig og hunnlig fase
Lisens: CC BY SA 3.0

Skogstorkenebb er en meget utbredt og vanlig urt i storkenebbfamilien. Denne kjente planta har folk hatt et nært forhold til; den har fått mange ulike navn og vært et merke på midtsommer mange steder. Skogstorkenebb har også en interessant reproduksjonsbiologi og den har en viktig plass i den historiske utviklinga av forståelsen av planters pollinering.

Faktaboks

Etymologi
av gresk geranion, diminutiv av geranos, trane. Av latin sylvaticum, som hører skogen til.
Vitenskapelig navn
Geranium sylvaticum
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Skogstorkenebb, hvitblomstra.
Skogstorkenebb med nesten hvite blomster. Tågdalen, Surnadal.
Skogstorkenebb, hvitblomstra.
Lisens: CC BY SA 3.0
Skogstorkenebb blad
Blad av skogstorkenebb. De sju bladflikene som har inspirert noen av navnene er godt synlige.
Skogstorkenebb blad
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Plantene blir som oftest mellom 20 og 80 centimeter høye og hele planta er håra, nederst med ganske lange hår og lenger opp med korte hår og kjertelhår. Bladene har et kantete omriss og er djupt innskårne slik at det dannes fem til sju tydelige bladfliker. Det at flikene ofte er delt i sju tydelige fliker har gitt opphav til det ganske utbredte navnet sjuskjære.

Blomstene har fem begerblad som er ganske smale. De fem kronbladene er fiolette eller rødfiolette, men i fjellstrøk og nordover i landet er hvit grunnfarge vanlig (albinisme). Kronbladene er avrunda eller nær innskårne i toppen. Blomsten er lysere mot midten og kronbladene har striper eller årer i en mørk fiolett farge. Den lysere midten og stripene er trolig nektarmerker som bidrar til å vise vei til nektaren i midten av blomsten. Kronbladene har en rekke små hår nederst ved basis som beskytter nektaren mot regn, men uten å hindre insekters tilgang.

Etter pollinering og befruktning utvikler fruktemnet seg til en frukt som består av fem delfrukter, hver med ett frø. Det er denne frukta med sitt lange «nebb» – den omdanna griffelen, som har vært inspirasjon for navnet storkenebb. Frøspredning er aktiv idet den tørre griffelen, «nebbet», på grunn av hygroskopiske forhold bygger opp en spenning som plutselig utløses og frøet kastes avgårde.

Utbredelse

Skogstorkenebb finnes i skog og eng i nær sagt hele landet til et stykke over skoggrensa. De stedene den er sjelden eller mangler er ytre kyststrøk i sør. Skogstorkenebb trenger litt næringsrik jord. Artens verdensutbredelse er Europa og Vest-Asia.

Reproduksjon

Skogstorkenebb i frukt (sprekkapsel)
Frukter hos skogstorkenebb. Hver av de fem delfruktene krøller seg eksplosivt opp og kaster ut frøet sitt. På bildet ses de fem delfruktene etter frøspredning.
Skogstorkenebb i frukt (sprekkapsel)
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Denne arten er insektpollinert og er avhengig av krysspollinering for god frøsetting fordi den som en vanligvis kryssbefruktende art, er utsatt for sterke effekter av innavl om det skjer sjølbefruktning. Skogstorkenebb har mange tydelige tilpasninger til krysspollinering.

For det første har den tydelig reklame for å tiltrekke pollinatorer og den har belønning for dem i form av nektar. Videre er blomstene førsthannlige, det vil si at pollenknappene i en blomst er modne før arret og at overføring av pollen innad i en blomst er lite sannsynlig. I tillegg vender pollenknappene ut fra blomstens sentrum der arrene utvikles. Selv om mulighetene for pollenoverføring innad i en blomst er redusert, er nabopollinering, det vil si overføring av pollen fra en blomst til en annen på samme plante mulig via pollinator.

De fleste skogstorkenebbplanter er tokjønna med blomster som har fertile arr og pollenknapper, men noen planter er funksjonelle hunner, det vil si at pollenbærere mangler eller er sterkt redusert. Rene hunnplanter skilles lett fra tokjønna planter også fordi hunnplantene produserer blomster som er tydelig mindre enn tokjønna blomster. Undersøkelser har vist at tokjønna blomster er noe hyppigere besøkt enn hunnblomster, men at hunnblomstene i gjennomsnitt produserer noen flere frø per blomst. Dette kan forklares med at det hos tokjønna planter foregår en del nabopollinering som fører til dårligere frøproduksjon på grunn av skadelige effekter av innavl.

Skogstorkenebb hunnblomst

Noen planter er rent hunnlige og mangler funksjonelle pollenknapper. Blomstene er også om lag halvparten så store som de hos tokjønna planter. Tømmerholt, Trondheim.

Skogstorkenebb hunnblomst
Lisens: CC BY NC SA 3.0

C. K. Sprengel og skogstorkenebb

Nærbilde av skogstorkenebb-blomst
Nærbilde av sentrum i blomst av skorgstorkenebb. Innerste del av kronbladene har små hår som beskytter nektaren som finnes under.
Nærbilde av skogstorkenebb-blomst
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Skogstorkenebb Geranium sylvaticum
Skogstorkenebb. Husfjorden på Sørøya i Hammerfest kommune, Finnmark.
Skogstorkenebb Geranium sylvaticum
Lisens: CC BY SA 3.0

Skogstorkenebb har en viktig plass i pollineringsøkologiens historie fordi det var denne arten som inspirerte Christian Konrad Sprengels forståelse av at nektar finnes i blomstene som mat for besøkende insekter og at de i denne prosessen utfører pollinering. Da Sprengel oppdaga de små hårene innerst på kronbladene som dekker over nektaren, forsto han at hårene hadde som funksjon å beskytte nektaren mot utvasking ved regn. Han forsto at nektaren måtte være viktig for plantene og trakk den nyvinnende slutningen at nektaren var til for besøkende insekter. Fra dette utgangspunktet undersøkte Sprengel en rekke plantearter og fant mange trekk som virket å fremme insekters besøk og påvirke deres atferd. Sprengels bok fra 1793 regnes i ettertida som starten på pollineringøkologi.

Navn

Siden skogstorkenebb er ei plante som finnes de fleste steder i Norge og ofte i rikelige mengder, er dette en art folk har lagt merke til og det finnes derfor en rik samling folkelig navn.

Skogstorkenebb er nok ikke et folkelig navn, men heller et navn som har opphav i botanisk litteratur; stork er ikke en fugleart folk i Norge har hatt noe konkret forhold til, på tross av storkens kulturhistoriske betydning (se storkenebb for latinsk navn).

Det er særlig to grupper av navn som er vanlig: varianter av sjuskjære og midtsommerblomst. Begge disse navnegruppene har hatt vid utbredelse i landet. Sjuskjære er inspirert av bladene som er djupt innskårne, ofte i sju fliker. Midtsommerblomst og lignende tar utgangspunkt i blomstringstidspunktet og kan være forvirrende fordi dette også har vært brukt som navn på en rekke andre arter, som for eksempel rød jonsokblom.

I tillegg finnes det en rekke andre navn. En gruppe navn henspiller på bladenes likhet med tyrihjelm eller lushatt som denne arten også kalles: lushattbror, smålushatt. En annen stor gruppe tar utgangspunkt i blomsterfargen som ble oppfatta som blå: blåhatt, blåsoleie, blågull og så videre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Faktaboks

skogstorkenebb
Geranium sylvaticum
Tidligere vitenskapelig navn
Geranium silvaticum, Geranium silvaticum silvaticum, Geranium sylvaticum sylvaticum
Artsdatabanken-ID
102260
GBIF-ID
2891147

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg