Hengeaks

Bo Mossberg. begrenset

Hengeaks, slekt i gressfamilien med 1–2 blomstrede småaks i en smal, ensidig topp. Store ytteragner uten snerp. Småakset ender i en eller flere reduserte blomster som danner et oljeholdig vedheng, et elaiosom, som faller av sammen med frøet. Vedhenget spises av maur (se myrmekokorer), på den måten blir frøene spredt. 70 arter i tempererte strøk på den nordlige og sørlige halvkule, unntatt Australia. Vanlig hengeaks, Melica nutans, og lundhengeaks er viltvoksende i Norge. Artene blekhengeaks, Melica altissima, og grushengeaks er tilfeldig funnet som ugress.

Vanlig hengeaks er 30–50 cm høyt, har en overhengende, smal topp og toblomstrede småaks med rødbrune ytteragner. Det ytterste frøet i småakset faller av sammen med oljevedhenget og spres med maur; det innerste frøet mangler vedheng og er mye lettere, det spres med vinden. Vanlig hengeaks vokser i berg og på tørre steder i skog og kratt, finnes også over skoggrensen. Vanlig i hele landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.