hengeaks

Hengeaks

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hengeaks er en slekt i gressfamilien.

Faktaboks

også kjent som:
Melica

Den har 1–2 blomstrede småaks i en smal, ensidig topp, og den har store ytteragner uten snerp. Småakset ender i en eller flere reduserte blomster som danner et oljeholdig vedheng, et elaiosom, som faller av sammen med frøet. Vedhenget spises av maur (se myrmekokorer), og på den måten blir frøene spredt.

Det finnes 70 arter i tempererte strøk på den nordlige og sørlige halvkule, unntatt Australia. Vanlig hengeaks (latinsk navn: Melica nutans) og lundhengeaks er viltvoksende i Norge. Artene blekhengeaks (latinsk navn: Melica altissima) og grushengeaks er tilfeldig funnet som ugress.

Vanlig hengeaks er 30–50 centimeter høyt, har en overhengende, smal topp og toblomstrede småaks med rødbrune ytteragner. Det ytterste frøet i småakset faller av sammen med oljevedhenget og spres med maur. Det innerste frøet mangler vedheng og er mye lettere, og det spres med vinden.

Vanlig hengeaks vokser i berg og på tørre steder i skog og kratt, og finnes også over skoggrensen. Den er vanlig i hele landet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg