krekling

Krekling er en dvergbusk med med eviggrønne, tykke og smale blad. Blomstene er mørkerøde og uanselige. Fruktene som dannes er blå – svarte steinfrukter med flere frø. De er bitre om høsten, men søtner etter frost.

I Norge har vi to underarter av krekling: storkrekling og fjellkrekling. Storkrekling vokser mest i lavlandet i Sør-Norge, er diploid (2n = 26) og har énkjønna blomster (særbu). Fjellkrekling vokser over hele landet, og på Svalbard og Jan Mayen, er tetraploid (2n = 52), og har tokjønna blomster (sambu). Genetisk er populasjonene på Svalbard nærmere beslekta med populasjoner på Grønland og nordlige Russland, enn med populasjoner på fastlandet.

Krekling finnes i Europa, Asia, og med underarter i Nord-Amerika. I Norge er krekling vanlig på myr, høyfjell, lyngmark, gran- og furuskog. Artsdatabanken kategoriserer krekling som livskraftig (LC) i sin rødliste for både Svalbard og fastlandet (2021).

Bladene, til dels også fruktene, utgjør en viktig del av rypenes næring om vinteren. På Island og Grønland samles bærene til bruk i husholdningen. På slutten av 1100-tallet jagde kong Sverre de tyske vinhandlerne ut av Bergen. Han satte i gang vinproduksjon av norske bær, og nevner spesielt krekling. I Norge produseres også vin av krekling for salg.

• Lyngfamilien
• Fjellkrekling

• Jacobsen GH. 2005. Immigration of the thermophilous, bird-dispersed Empetrum nigrum s.lat. to Svalbard. Cand.Scient.-thesis. UiO.
• Rødlista for Svalbard 2021
• Rødlista for fastlandet 2021