tyttebær

Tyttebær

G. Barstad. Begrenset gjenbruk

Tyttebær er en dvergbusk i bærlyngslekta i lyngfamilien. Planta har røde, syrlige bær, som regnes for å være ett av de viktigste ville bærene i Norge. Tradisjonelt brukes bæret blant annet som syltetøy, til saft og til gele.

Tyttebær er en mellom 10-30 cm høy dvergbusk med vintergrønne, læraktige blad. Blomstene er hvite til rødlige, klokkeforma og sitter sammen i klaser. Frukta som dannes er et rødt bær, tyttebæret, som inneholder mange frø.

Tyttebær finnes på hele den nordlige halvkule, i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er planta vanlig på skrinne steder i furuskog og på lyngheier. I Jotunheimen går tyttebær opp til 1800 moh. Det finnes to underarter av tyttebær i Norge; vanlig tyttebær og småtyttebær.

Tyttebær har en syrlig, litt besk smak, og regnes for å være ett av de viktigste av de ville bærene i Norge. De samles i store mengder, er lette å oppbevare rørt eller syltet, og brukes som tradisjonelt tilbehør sammen med vilt.

Tyttebær ble tidligere brukt i folkemedisinen. Fødende kvinner drakk avkok av tyttebærlyng mot blødninger, og tørkede tyttebærblomster ble benyttet mot astma. Tyttebærsaft var et middel mot feber.

Tyttebær holder seg godt fordi de inneholder benzosyre, et vanlig brukt konserveringsmiddel (E 210). Tyttebær inneholder ca. 11 mg vitamin C, 87 mg kalium, 85 % vann og 216 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Nivå

Norsk navn

Vitenskapelig navn

Art

Tyttebær

Vaccinium vitis-idea

Slekt

Bærlyngslekta

Vaccinium

Familie

Lyngfamilien

Ericaceae

Orden

Lyngordenen

Ericales

Klasse

Tofrøblada planter

Dicotyledoneae

Rekke

Dekkfrøa planter

Angiospermae

Rike

Planteriket

Plantae

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.