røsslyng

Røsslyng på Finse.
Røsslyng er en av våre vanligste lyngplanter.

Røsslyng er en art i lyngfamilien.

Faktaboks

også kjent som:
Calluna vulgaris

Den blir 10–50 centimeter høy og har grenet lyng med motsatte blad som sitter på hele året. Det mest synlige i blomsten er de lyserøde begerbladene. Kronbladene er også røde, men de er små og sitter inne i blomsten. Røsslyng bestøves av en tripsart (et millimeterstort insekt), som lever inne i blomsten.

Røsslyng er vanlig på torvgrunn og skrinne steder i hele Norge, og på fjellet opp til 1350 meter over havet. Tidligere var røsslyngheiene langs kysten viktige beiteområder. De ble brent med jevne mellomrom slik at plantene kunne komme med nye, friske skudd, samtidig som at asken tilførte mineraler til det fattige jordsmonnet. Røsslyng er en viktig honningplante for bier. Kulturformer med forskjellige blomsterfarger dyrkes i hager.

Røsslyng har mange folkenavn, som lyng, bustelyng, beiteslyng, grålyng, gråhæra, heimshæror og heidlyng. I folkemedisinen ble grenspissene brukt som blodrensende og urindrivende middel, og mot gikt.

Røsslyng ble i 1976 kåret til Norges nasjonalplante etter avstemning blant lytterne av NRKs Nitimen, en tittel den deler med arten bergfrue.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg