kapitél

Rikt utsmykket marmorkapitél med blant annet akantusmotiv fra Hagia Sofia i Istanbul fra 500-tallet evt.

Av /KF-arkiv ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
En spesialtype kapitel: kapitelbånd, med knoppkapiteler, fra Nidarosdomen (etter Fischer)
Kapitelbånd
Av .

Kapitél er den øvre avslutningen av en klassisk søyle, det vil si søylehodet. Kapitélet er det leddet som formidler belastningen fra de ovenforliggende konstruksjonene ned på selve søylestammen (skaftet). I nyere betongkonstruksjoner betegnes gjerne søylehodet som vute.

Faktaboks

uttale:

kapit'el

etymologi:
av latin capitulum, «lite hode»

Kapitéler kan være utformet på mange forskjellige måter, alt etter tid og stil. Utformingen er særlig karakteriserende for de forskjellige stilepokene de inngår i. Tidlige eksempler på kapitéler finnes i egyptisk arkitektur og også i minoisk arkitektur. Like før den klassiske arkitekturens epoke finner vi aiolisk kapitel (7. århundre fvt.) og vo­luttkapitél. I klassisk arkitektur opptrer dorisk, jonisk og korintisk ka­pitél, dessuten palmettkapitél. Der­­­etter kommer det bysantinske kapitél.

I middelalderen finner vi fol­dekapitél og ter­ningkapitél, begge typiske for ar­ki­tektur i romansk stil, dessuten fi­gur­ka­pitél og waterleaf-ka­pitél, som finnes både i arkitektur i romansk stil og i go­tikk. I tillegg finnes bladverkskapitél, knopp­kapitél og profilkapitél, som er me­r typiske for gotikk. I middelalderarki­tektur kan det ofte forekomme at flere kapitéler er satt ved siden av hverandre og «grodd» delvis sammen til kapitélbånd.

Ytterligere varianter er rankekapitél, et kapitél utstyrt med ran­ker. Disse forekommer på kapitéler i romansk stil, for eksempel som del av et foldekapitél, og i en overgangsfase til gotikk blir ranker brukt i de egentlige rankekapitéler. Dessuten finnes det såkalte tyrekapitél, som er en tidligpersisk kapitéltype, med to stiliserte tyrehoder som ser hver sin vei.

Den øvre delen av et kapitél er som regel en kapi­télplate, også kalt abakus. Som ka­pi­télets nederste del eller som overgang mellom kapitél og søyleskaft kan det være en kapitélring eller anulus, eventuelt flere anuli. Selve kapitélets «le­geme» mellom abakus og anulus kalles korpus.

Kapi­tél brukes også som betegnelse på en øvre, utoverskrånende avslutning av søyle av armert betong ved overgang til flatdekke, altså en form for vute.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg