Paolo Veronese, italiensk maler fra Verona, elev av Antonio Badile, tilegnet seg den dekorative, sterkt illusjonistiske stil som rådde i Verona, og kom godt rustet til Venezia da han ble innkalt 1555 for å smykke sakristiet i kirken San Sebastiano med fresker. I kirkens tak malte han jomfru Marias kroning, deretter i skipets hvelv Esters historie, til slutt dekorasjoner i hele interiøret for øvrig. Allerede ca. 1560 er hans stil moden, f.eks. i Madonna med helgen (1562, Accademia di Belle Arti, Venezia), og i løpet av 1560-årene utviklet han sin spesialitet, skildring av store gjestebudsscener. Frodigst utfoldet hans dekorative fantasi seg i Villa Barbaro i Maser ved Treviso (1565); greske guder og allegoriske figurer forekommer sammen med vakre kvinner i samtidsdrakt, forkortninger gjør seg sterkt gjeldende i komposisjonen og alt har en rik, dekorativ arkitektonisk ramme. Hans behagelige eleganse har lite av manierismens karakter.

Veronese dekorerte også villaer med scener fra Bibelen, f.eks. Bryllupet i Kana (1562–63) og Gjestebudet i Levis hus (1573), begge i Accademia di Belle Arti, Venezia. Man finner lite av motreformasjonens alvor hos Veronese, og takket være innholdet i disse to festskildringer ble han stevnet for inkvisisjonen, mistenkt for kjetteri. Etter to branner (1574 og 1577) ble det bruk for Veronese i Dogepalasset, der han over tronen i Sala del Collegio skildret venetianernes seier over tyrkerne i sjøslaget ved Lepanto 1571, i taket allegoriske skikkelser og grupper. I den store rådssalen fikk han plass for en mektig komposisjon, Venezias triumf (1580–85).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.