Diana er en romersk jakt- og månegudinne. Hun var opprinnelig italisk, og det er svært usikkert når Diana-kulten ble overtatt av romerne. Ifølge tradisjonen ble Dianatempelet i Roma oppført på 500-tallet fvt. av den romerske kongen Servius Tullius. Etter hvert ble hun, på samme måte som i gresk mytologi, oppfattet som datter av Jupiter og gudinnen Leto, samt tvillingsøster av Apollon (Apollo).
Faktaboks
- Uttale
- diˈana
- Etymologi
- muligens fra diviana ‘den guddommelige’
Diana var særlig populær hos kvinner og slaver. Kildene forteller om hvordan kvinnene på hennes festdag 14. august gikk i prosesjon fra Roma til Aricia. Diana ble hellenisert svært tidlig (begynnelsen av 300-tallet), noe som førte til at hun overtok egenskaper fra en rekke andre gudinner; blant annet var hun gudinne for jakt, fruktbarhet og fødsel. Omkring begynnelsen av vår tidsalder var Diana fullstendig smeltet sammen med den greske gudinnen Artemis.
Som gudinne for fruktbarhet og fødsler kunne Diana garantere mødre smertefrie fødsler. Hun var også jomfrudommens og månens gudinne, men fremfor alt var hun gudinne for skogen, de ville dyrene, jakt og bueskyting. Hun pleide, ifølge myten, å streife rundt skogene alene. Diana hadde avlagt kyskhetsløfte til Amor/Eros, og beskyttet fremst de som også lovet å være kyske.
Diana ble allerede i arkaisk tid forbundet med gudinnene Selene (månen) og Hekate (underjorden).
Diana var også herskerinne over veikrysningene, særlig dem med tre veier, derav fikk hun tilnavnet Trivia («tre-vei»). Siden veikrysninger hadde konnotasjoner til underjorden og gudinnen Hekate, ble Diana også assosiert med underjorden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.