Apollon-statue fra Tralles i Lilleasia, 100-tallet f.Kr.
Det arkeologiske museum, Istanbul.

av Lars Mæhlum. CC BY SA 3.0

Apollon, en av grekernes viktigste guder, den mest strålende skikkelse i den greske mytologi. Hans mor er Leto, hans far er Zevs og hans tvillingsøster er Artemis. På Delos, den lille øya i det greske arkipel hvor han ble født, lå også den helligdom som nest etter Delfi var det viktigste sentrum for Apollon-kultusen.

Da hans nyfødte bror Hermes stjal oksene hans, forlikte Zevs dem slik at Apollon fikk lyren (strengeinstrument) av Hermes og denne igjen den gylne «Hermesstav» av Apollon. Siden er Apollon den høye beskytter av sang og musikk; selv slår han lyren (egentlig en oppfinnelse av Hermes) når han fører musenes kor. Han beseiret Marsyas, som spilte fløyte, i kappspill. Hans yndlinger er Linos, personifikasjon av den klagende «Linossang», og den skjønne Hyakinthos (begravet i Sparta).

Apollon elsket mange jordiske kvinner, men de brakte ham liten lykke. Nymfen Dafne ble på sin flukt fra ham forvandlet til et laurbærtre (dette var viet Apollon); Kassandra (fra Troja) som ikke gjengjeldte Apollons kjærlighet, ble straffet med at ingen skulle tro hennes orakler, og nymfen Koronis som med Apollon ble mor til legeguden Asklepios, foretrakk en annen.

Sagnet fortalte at Apollon selv måtte sone en forbrytelse og trengte religiøs renselse, enten han nå hadde drept dragen Python før han kunne innta Delfi, eller kyklopene som hadde smidd Zevs' lyn, det som Zevs hadde drept sønnen Asklepios med. Den gang måtte Apollon tjene et «stort år» hos en dødelig mann, Admetos.

Apollon kunne lege (som sønnen Asklepios), men også volde sykdom. I Iliaden sender han pestens piler ut over grekerleiren. Sammen med søsteren Artemis dreper han Niobes barneflokk. Ellers beskytter han nettopp ungdom og ettervekst, også blant dyr og i naturen. Laurbærtreet og ulven er hellige for ham.

Det er uvisst om Apollon opprinnelig er en gresk gud. Hans tilnavn Lykios forklares både som 'elvegud', 'lysgud' og 'lykiernes gud' (fra Lykia i Lilleasia). Senere ble Apollon en utpreget solgud. Den pythiske heter han etter Pytho, det gamle navnet på Delfi, Foibos som solgud.

Mest kjent er Apollon som orakelgud, særlig ble Delfi berømt i den greske verden og langt videre. Opprinnelig var stedet kanskje et kildeorakel, hvor man drakk av den hellige kilde Kastalia og ble inspirert; muligens har man også benyttet orakelstaver. Men i historisk tid er det prestinnen Pythia som fra den hellige trefot gir dem som spør de svar som er inspirert av guden. Det var særlig gjennom Delfi, Apollons presteskap fikk en dominerende innflytelse på den greske religion. Han fremmet herosdyrkelsen og ble rådspurt, særlig når nye kolonier skulle grunnlegges, når religiøse fester skulle feires (spesielt hvor det gjaldt renselse fra synd mot gudene) eller kalenderen reguleres.

Til Roma kom Apollon alt under den siste kongetid (antagelig sammen med de sibyllinske spådommer fra Cumae i Campania). Sitt første tempel fikk han år 432 fvt. (lovet under en fest). Keiser Augustus, som tilskrev Apollon seieren ved Actium, bygde et praktfullt tempel for ham på Palatinhøyden i Roma.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.