Apollon-statue fra Tralles i Lilleasia, 100-tallet f.Kr.
Det arkeologiske museum, Istanbul.

av Lars Mæhlum. CC BY SA 3.0

Apollon, en av grekernes viktigste guder, den mest strålende skikkelse i den greske mytologien. Hans mor er Leto, hans far er Zevs og hans tvillingsøster er Artemis. På Delos, den lille øya hvor han ble født, lå også den helligdommen som nest etter Delfi var det viktigste sentrumet for Apollon-kultusen.

Da hans nyfødte bror Hermes stjal oksene til Apollon, forlikte Zevs dem slik at Apollon fikk lyren, et strenginstrument, av Hermes, og Hermes fikk den gylne «Hermesstaven» av Apollon. Etter dette ble Apollon den høye beskytter av sang og musikk. Selv slår han lyren, som egentlig var en oppfinnelse av Hermes, når han fører musenes kor. Apollon beseiret Marsyas, som spilte fløyte, i kappspill. Hans yndlinger er Linos, personifikasjon av den klagende «Linossang», og den skjønne Hyakinthos (begravet i Sparta).

Apollon elsket mange jordiske kvinner, men de brakte ham liten lykke. Nymfen Dafne ble på sin flukt fra ham forvandlet til et laurbærtre (dette var viet Apollon); Kassandra (fra Troja) som ikke gjengjeldte Apollons kjærlighet, ble straffet med at ingen skulle tro hennes orakler, og nymfen Koronis som med Apollon ble mor til legeguden Asklepios, foretrakk en annen.

Sagnet fortalte at Apollon selv måtte sone en forbrytelse og trengte religiøs renselse, enten han nå hadde drept dragen Python før han kunne innta Delfi, eller kyklopene som hadde smidd Zevs' lyn, det som Zevs hadde drept sønnen Asklepios med. Den gang måtte Apollon tjene et «stort år» hos en dødelig mann, Admetos.

Apollon kunne helbrede som sønnen Asklepios, men også fremkalle sykdom. I Iliaden sender han pestens piler ut over grekerleiren. Sammen med søsteren Artemis dreper han Niobes barneflokk. Ellers beskytter han nettopp ungdom og ettervekst, også blant dyr og i naturen. Laurbærtreet og ulven er hellige for ham.

Det er uvisst om Apollon opprinnelig er en gresk gud. Hans tilnavn Lykios forklares både som 'elvegud', 'lysgud' og 'lykiernes gud' (fra Lykia i Lilleasia). Senere ble Apollon en utpreget solgud. Den pythiske heter han etter Pytho, det gamle navnet på Delfi, Foibos som solgud.

Mest kjent er Apollon som orakelgud, særlig ble Delfi berømt i den greske verden og langt videre. Opprinnelig var stedet kanskje et kildeorakel, hvor man drakk av den hellige kilden Kastalia og ble inspirert; muligens har man også benyttet orakelstaver. Men i historisk tid er det prestinnen Pythia som fra den hellige trefot gir dem som spør de svar som er inspirert av guden. Det var særlig gjennom Delfi, Apollons presteskap fikk en dominerende innflytelse på den greske religion. Han fremmet herosdyrkelsen og ble rådspurt, særlig når nye kolonier skulle grunnlegges, når religiøse fester skulle feires (spesielt hvor det gjaldt renselse fra synd mot gudene) eller kalenderen reguleres.

Apollon kom til Roma allerede under den siste kongetid (antagelig sammen med de sibyllinske spådommer fra Cumae i Campania). Sitt første tempel fikk han år 432 fvt. (lovet under en fest). Keiser Augustus, som tilskrev Apollon seieren ved Actium, bygde et praktfullt tempel for ham på Palatinhøyden i Roma.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.