Louis-seize-stil. Sofa med gobelintrekk.

Louis-seize-stil av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Louis-seize-stil, den klassisk pregede kunstoppfatning som særlig bredte seg under Ludvig 16s regjeringstid 1774–92. Den fremstod egentlig på italiensk grunn, men ble programmatisk utformet i Frankrike som protest mot rokokkoen allerede omkring midten av 1700-tallet, og danner overgangen til den strengere klassisisme under Napoleon 1, empiren. Louis-seize-stilen hadde strenge krav til klarhet, orden, stabilitet og symmetri, kvaliteter som gjorde den klassiske oldtids kunst til normgivende ideal. I fargeholdning var Louis-seize-stilen med sin bruk av pastellfarger mer i slekt med rokokkoen.

I England ble arkitekten Robert Adam banebryter for stilen. Også her tok den sikte på en gjennomført klassisk omforming av interiøret. I Tyskland la Johann Winckelmann det ideologiske grunnlag for stilen. I Sverige ble den gustavianske stil utformet i nær kontakt med den franske. I Danmark fikk stilen et viktig organ i Kunstakademiet, der Caspar F. Harsdorff snart ble den sentrale personlighet.

I Norge fikk stilen en rik blomstring da den falt sammen med en økonomisk oppgangstid. Særlig innen arkitekturen har den etterlatt seg rike minnesmerker, blant annet Stiftsgården i Trondheim (1774–78), lyststedene i og omkring Bergen, Ledaal i Stavanger (1799) og den særpregede panelte tømmerarkitektur langs Sørlandet, der stilen i England særlig har hatt betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.