Jonisk stil

Jonisk stil. Rekonstruksjonstegning av det berømte Artemis-tempelet i Efesos, slik man antar at det så ut omkring midten av 500-tallet f.Kr. Tempelet, som ble regnet som et av verdens sju underverker, ble ødelagt av brann 356 f.Kr., påsatt av Herostratos.

Jonisk stil
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.
Jonisk kapitel
Jonisk kapitel fra Athena Polias' tempel i Priene (ca. 350-334 f.Kr.), tegnet av Pytheas.
Jonisk kapitel
Av .

Jonisk kapitél er en kapitéltype innen jonisk stil. Den er karakterisert ved volutter på hver side av søyleskaftet og sammenbundet over dette. Utformingen kan kanskje gjenspeile en tidlig form for trekonstruksjon med saltre. Utformningen uttrykker ifølge professor H. P. L’Orange det dramatiske møte mellom søyle og arkitrav, hvor voluttene krøller seg sammen som en følge av trykket ovenfra. Kreftene uttrykkes dermed i formen, på klassisk vis. Det joniske kan nederst ha et anthemion (eksempel: Erekhteion). Voluttkapitelet kan ha vært et tidlig forbilde, i likhet med det aioliske kapitél. Utformningen av det joniske hjørnekapitelet må imidlertid ha vært et problem, som på sett og vis likevel ble «løst» ved utoverbøyde volutter i 45˚ (135˚) på hver side av hjørnet.

Det finnes også assyriske kapitéler med volutter. Et jonisk kapitel fra det 6. årh. finnes i muséet på Akropolis (nr. 15246). Det joniske hjørnekapitel kunne nok ha et litt sært utseende, men det ble tydeligvis regnet som et begrenset problem, som ikke påvirket de andre bygningsdeler i negativ retning. Det finnes også eksempler på sentralsymmetriske joniske kapitéler, likt utformet på alle fire sider: se scamozziorden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg