Maleriet «Venus' fødsel» fra ca 1486. Av . Falt i det fri (Public domain)

Venus (gudinne)

Venus' fødsel fra 1863. Musée d'Orsay, Paris.

Av .

Artikkelstart

Venus, italisk-romersk gudinne. Hennes opprinnelige funksjon er uklar; hun ble senest på 300-tallet fvt. identifisert med Afrodite og tatt opp i romersk statskultus 295 fvt. I Etruria og Sør-Italia (som var under orientalsk innflytelse) ble Venus oppfattet som kjærlighetens, den kvinnelige skjønnhets og vekstlivets gudinne, samt vinhagenes beskytter.

Faktaboks

Uttale
vˈenus

Særlig fra 1. århundre fvt. fikk Venus-dyrkelsen politisk betydning; under Sulla ble hun dyrket som Venus Felix, «den lykkebringende», for Pompeius var hun Venus Victrix, «seiersgudinnen». Ifølge legenden om Aeneas var hun stammor for den juliske slekt og ble i keisertiden dyrket av Caesar som Venus Genetrix, og som hele romerfolkets stammor. Den største tempelbygning i Roma, et dobbelttempel for Venus Felix og Roma Aeterna, ble reist nær Colosseum av Hadrian og Antoninus Pius.

Særlig kjente Venus-fremstillinger er skulpturen Venus fra Milo (125–100 fvt., Louvre), en av de fineste kvinneskikkelsene fra antikken, og Sandro Botticellis kjente maleri Venus' fødsel (1485, Uffiziene).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg