Korallfinneren Venus og hennes unge livvakter
Venus fra Milo
Venus fra Milo
Av /De Agostini/Getty.
Venus' fødsel

Venus' fødsel fra 1863. Musée d'Orsay, Paris.

Av .

Venus, italisk-romersk gudinne. Hennes opprinnelige funksjon er uklar; hun ble senest på 300-tallet fvt. identifisert med Afrodite og tatt opp i romersk statskultus i 295 fvt. I Etruria og Sør-Italia (som var under orientalsk innflytelse) ble Venus oppfattet som kjærlighetens, den kvinnelige skjønnhets og vekstlivets gudinne, samt vinhagenes beskytter.

Faktaboks

Uttale
vˈenus

Særlig fra 1. århundre fvt. fikk Venus-dyrkelsen politisk betydning; under Sulla ble hun dyrket som Venus Felix, «den lykkebringende», for Pompeius var hun Venus Victrix, «seiersgudinnen». Ifølge legenden om Aeneas var hun stammor for den juliske slekt og ble i keisertiden dyrket av Caesar som Venus Genetrix, og som hele romerfolkets stammor. Den største tempelbygning i Roma, et dobbelttempel for Venus Felix og Roma Aeterna, ble reist nær Colosseum av Hadrian og Antoninus Pius.

Særlig kjente Venus-fremstillinger er skulpturen Venus fra Milo (125–100 fvt., Louvre), en av de fineste kvinneskikkelsene fra antikken, og Sandro Botticellis kjente maleri Venus' fødsel (1485, Uffiziene).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg