Herkules og Juno

Herkules var Junos stesønn, og hun hatet ham. Maleri av Noël Coypel fra 1700-tallet.

Skulptur av Hercules, «Ercole Farnese», begynnelsen av 200-tallet evt. Etter gresk original av Lysippos. Museo archeologico, Napoli.
Skulptur av Hercules, «Ercole Farnese», begynnelsen av 200-tallet evt. Etter gresk original av Lysippos. Museo archeologico, Napoli.

Herkules er en gud i romersk mytologi. Han ble veldig populær, først antakelig som gud for samferdsel og handel, men etter hvert som selve symbolet på en perfekt kriger og helt.

Faktaboks

Uttale
hˈerkules
Etymologi
latin Hercules

Herkules tilsvarer sagnhelten Herakles fra gresk mytologi. En tidlig variant var den fønikiske guden Melkart, som antagelig ble spredt til ulike områder ved Middelhavet fra det åttende århundret fvt. Melkart ble senere identifisert som Herakles av grekerne, og som Herkules av romerne. Greske og romerske myter om Herakles/Herkules går om hverandre.

Mytene om Herkules var populære i antikken og har blitt gjenfortalt i ulike versjoner helt opp til vår tid. Særlig kjent er en fortelling om at Herkules som straff må løse tolv nærmest umulige oppgaver. Denne fortellingen kalles Herkules' tolv storverk eller Herkules' tolv bragder.

Herkules er et av de tidligste eksemplene på en helt i vestlig litterær tradisjon, og mytene om ham og hans bragder har blitt gjenfortalt utallige ganger. De har ofte blitt brukt som utgangspunkt for heltefortellinger. Gjenfortellinger av mytene i populærkulturen finner vi mange eksempler av, blant annet i Disneyfilmen Hercules fra 1997.

Myter

Herkules var sønn av Zevs (romersk: Jupiter), kongen over de romerske gudene, og kongsdatteren Alkmene. Zevs' kone Hera (romersk: Juno) var sjalu på ektemannens sidesprang og hatet derfor Herkules. Hera skal gjentatte ganger ha forsøkt å drepe Herkules, men uten hell. Til slutt klarte hun å gjøre ham gal, noe som førte til at han drepte sin kone og barn i et raserianfall. Som straff for drapene ble Herkules satt til å løse tolv oppgaver for Eurystheus av Mykene.

Vi kjenner flere myter om Herkules fra antikken, og han fremstilles alltid som den uovervinnelige helten. Han skal blant annet ha hjulpet gudene i deres kamp mot gigantene. En av mytene forteller at Zevs skjenket Herkules udødelighet etter at han fullførte sin tolvte bragd, og at Herkules da tok sin plass blant gudene på Olympos.

Herkules' tolv storverk

Mytene om de tolv storverkene var de mest populære av mytene om Herkules i antikken. Historiene om hver av bragdene går langt tilbake i tid, og de ble samlet til én fortelling senere. Et kjent litterært verk der alle de tolv storverkene er samlet i ett er Bibliotheca. Her listes følgende bragder opp:

  1. Skaffe skinnet fra den usårbare løven som herjet området rundt Nemea i Argolis. Ingen våpen bet på beistet, så Herkules måtte overvinne løven i en brytekamp. I kunst fremstilles Herkules ofte med et løveskinn, men allerede antikkens forfattere var uenige om det er skinnet fra den nemeiske løven eller en annen løve.
  2. Drepe den nihodede hydraen ved Lerna i Argolis. Hver gang hydraen mistet et av hodene sine, vokste det to nye frem. Herkules fikk hjelp av Iolaos, som passet på å brenne nakken til hydraen etter at et hode ble hugget av, noe som forhindret at nye hoder vokste frem.
  3. Fange Artemis’ (romersk: Diana) hjort med gullgevir og kobberklover på fjellet Keryneia i Akhaia. Herkules jaget hjorten i ett år før han fant og fanget den.
  4. Fange villsvinet som herjet ved fjellet Erymanthos i Arkadia.
  5. Gjøre rent fjøset til kong Augeias i Elis på én dag. Herkules klarte oppgaven ved å styre to elver gjennom fjøset.
  6. Jage vekk fuglene som hadde slått seg ned ved sjøen i nærheten av byen Stymphalos. Dette klarte han ved hjelp av gudinnen Athene (romersk: Minerva), som ga han krotalaer, et slags klappeinstrument som var laget av ildguden Hefaistos (romersk: Vulcan). Med krotalaene jagde han fuglene og skjøt dem deretter ned med sin bue.
  7. Overvinne den ville oksen på Kreta. Herkules beseiret oksen i en brytekamp og tok den med tilbake til kong Eurystheus, men kongen lot oksen leve og slapp han fri på de greske fastlandet. Oksen ble til slutt drept av helten Thesevs.
  8. Fange de menneskeetende hestene til Diomedes av Thrakia, sønn av krigsguden Ares (romersk: Mars). Herkules fanget hestene og drepte Diomedes. I løpet av denne oppgaven grunnla han dessuten byen Abdera i Thrakia.
  9. Skaffe beltet til den den fryktede amasonen Hippolyta. Denne oppgaven førte til en hard kamp mellom Herkules’ menn og amasonene, men Herkules drepte til slutt Hippolyta og tok med seg beltet til Mykene.
  10. Fange kuene til monsteret Geryonevs. I løpet av denne oppgaven kjempet Herkules mot mange av Geryonevs monstre, deriblant den tohodede hunden Orthus, men Herkules gikk seirende ut av alle kamper, inkludert en der han drepte Geryon.
  11. Hente Hesperidenes gullepler. Eplene tilhørte Zevs, som ville gi dem som bryllupsgave til Hera. De som spiste eplene, ville bli udødelige. I løpet av denne oppgaven kom Herkules til Atlasfjellene i Nord-Afrika og befridde Prometeus som var lenket fast i fjellveggen som straff for å ha lurt Zevs. Som takk fortalte Prometeus hvordan Herkules kunne få tak i eplene, nemlig ved å overtale titanen Atlas, som holdt himmelen oppe på sine skuldre, til å hente eplene for ham. Atlas godtok i håp om at Herkules kunne overta jobben hans for alltid. Da Atlas kom tilbake med eplene, klarte allikevel Herkules å overtale ham til å støtte himmelen oppe slik at Herkules kunne strekke ut ryggen. Og mens Atlas gjeninntok sin plass som himmelens støtte, tok Herkules eplene med seg tilbake til Eurystheus.
  12. Den siste oppgaven var å overvinne den trehodede hunden Kerberos (romersk: Cerberus), som voktet utgangen fra dødsriket Hades. Selv denne tilsynelatende umulige oppgaven klarte Herkules å gjennomføre, og det uten våpen. Han overvant monsteret i en brytekamp og bandt så hunden og tok den med til sin herre Hades.

Kult

Kulten til Herkules regnes som en av de eldste kultene som ble importert av romerne. Mye tyder på at Herkules hadde stor betydning for romerne fra 600-tallet fvt. og framover.

Kulten kom til Roma via de greske områdene i Campania, Etruria eller begge. Det eldste kultstedet i Roma var Storalteret (Ara maxima) ved Kutorget (Forum Boarium). Det var flere helligdommer for Herkules i Roma, blant annet templet til Hercules Victor som står den dag i dag på Forum Boarium.

Herkules hadde en sikker plass både i hjemmets kult og senere i keisertidens offisielle gudsdyrkelse, særlig som Den uovervinnelige Herkules. Flere keisere likte å identifisere seg med superhelten, blant annet Nero, Domitian, Trajan, Hadrian, Antonius Pius og Commodus.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bowden, H. & Rawlings, L. (red., 2005). Herakles and Hercules. Exploring a Graeco-Roman Divinity. Swansea: The Classical Press of Wales.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg