klassisisme - arkitektur

Minne- og æreshallen Walhalla ved Regenzburg, tegnet av Leo von Klenze, oppført 1830–42 for kong Ludvig 1 av Bayern som et ærestempel for Tysklands mest betydningsfulle personligheter gjennom historien. Bygget, som er formet som et gresk tempel etter mønster av Parthenon i Athen, inneholder byster av de historiske personene. Den første i rekken er kong Henrik 1 Fuglefangeren, den foreløpig siste er Sophie Scholl (medlem av den antinazistiske motstandsgruppen Den hvite rose, henrettet 1943; bysten av henne kom på plass i 2003).

av . Begrenset gjenbruk

Minne- og æreshallen Walhalla ved Regenzburg, tegnet av Leo von Klenze, oppført 1830–42 for kong Ludvig 1 av Bayern som et ærestempel for Tysklands mest betydningsfulle personligheter gjennom historien. Bygget, som er formet som et gresk tempel etter mønster av Parthenon i Athen, inneholder byster av de historiske personene. Den første i rekken er kong Henrik 1 Fuglefangeren, den foreløpig siste er Sophie Scholl (medlem av den antinazistiske motstandsgruppen Den hvite rose, henrettet 1943; bysten av henne kom på plass i 2003). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Klassisisme (Arkitektur) (Walhalla ved Regensburg) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Klassisismen ytrer seg i arkitekturen ved en streng, symmetrisk fasadeutforming samt ved bruken av søyler, pilastrer og dekorative elementer som var vanlige i antikken. En viktig formidler av klassisismens arkitekturidealer var italieneren Andrea Palladio, hvis stil levde videre i Frankrike, England og Nederland på 1600-tallet. Denne første fasen var preget av greske forbilder, og dens fremste kjennetegn var matematisk estetikk, sparsom plastisk behandling, logisk løsning og monumental ro.

1700- og 1800-tallets klassisisme i arkitekturen bygde først og fremst på antikkens bygningskunst, og fikk etter hvert sterke tilknytningspunkter til rasjonalismen som åndsretning. I Norge var denne perioden blant våre rikeste innenfor arkitekturen, slik vi finner den under empiren i første halvdel av 1800-tallet i H. D. F. Linstows slottsbygning i Oslo (1825–48), Chr. H. Groschs universitetsbygninger (1840–53) og i den anonyme lystgårdarkitektur.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg