Malawi

Malawisjøen

SarahDepper. CC BY 2.0

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Malawi, innlandsstat i det østlige Sentral-Afrika som omkranser vest- og sørbredden av Malawisjøen. Landet grenser i sørøst og sørvest til Mosambik, i nordøst til Tanzania og i nordvest til Zambia.

Området som i dag er kjent som Malawi ble fra 1500-tallet befolket av bantu-stammer. David Livingstones ankomst til området i 1859 førte til britisk interesse for Malawi, britisk styre, og i 1907 ga britene Malawi navnet Nyasaland. Landet ble selvstendig i 1964 og er i dag blant verdens 20 minst utviklede land.

Navnet Malawi betyr «flammene» på det lokale språket chichewa og henspiller på lysrefleksene fra Malawisjøen. Malawis nasjonalsang er Mlungu dalitsani Malawi (chichewa), O God Bless Our Land of Malawi (engelsk), med tekst og melodi av Michael-Fredrick Paul-Sauka.

Les om Malawis flagg og våpen.

Malawis landareal er 118 484 km². Landet ligger i den tropiske klimasonen, men variasjonene i høyde og beliggenhet kan føre til store forskjeller i temperatur og nedbør over korte avstander. Lavere strøk har hovedsakelig tropisk savanneklima med tørketid juni–september.

Malawisjøen er Afrikas tredje største innsjø og utgjør vel en femtedel av landets samlede areal. Fiske, turisme og handelsvirksomhet er knyttet til sjøen. Det er nylig åpnet for olje- og gassutvinning i innsjøen, men utvinningen er omstridt. Øyene Chizumulu og Likoma ligger i Mosambiks farvann, men tilhører Malawi.

Landet byr mange steder på vakkert kulturlandskap, både Malawisjøen og områder innenlands rommer severdigheter av historisk interesse.

Store deler av Malawi er dekket av skog, og skogsdrift har et betydelig potensial. Forsøk på å utnytte denne naturressursen undergraves av omfattende ulovlig hogst, som også har miljømessige konsekvenser. Frivillige organisasjoner driver en rekke miljøprosjekter, blant annet med norsk støtte. Dette inkluderer forebyggingstiltak knyttet til flom, tørke og jordskred.

Les mer om Naturgeografi i Malawi, Klima og miljø i Malawi, Plante- og dyreliv i Malawi.

Malawi har om lag 16 millioner innbyggere (2012), og er et av Afrikas tettest befolkede land. Landet har en lav levealder og høy barnedødelighet, samt høy forekomst av hiv/aids. Forventet levealder for kvinner er 56 år og for menn 53 år. Om lag 80 prosent av befolkningen bor på landsbygda og livnærer seg av jordbruk. Betydelig urbanisering øker presset på byene, det gjelder særlig Blantyre i sør og Lilongwe, som siden 1971 har vært landets hovedstad. Malawi er utsatt for flom og tørke, som i perioder har gitt alvorlig matmangel.

Flertallet av befolkningen er av bantuopprinnelse. De største befolkningsgruppene er chewa, som hovedsakelig er bosatt i midtre og sørlige del av landet, yaoene, hovedsakelig sør ved Malawisjøen, og tumbukaene som for det meste er bosatt nord i landet.

Malawierne er generelt et religiøst folk, og sentrale trossamfunn engasjerer seg jevnlig i samfunnsspørsmål. Om lag halve befolkningen er protestanter, nær en firedel tilhører den romersk-katolske kirke, mens nær 15 prosent er muslimer, for det meste bosatt i beltet langs Malawisjøen. De resterende praktiserer tradisjonelle, lokale religioner.

Generelt er det små etniske og religiøse motsetninger mellom ulike befolkningslag, men særlig to grupper opplever utstrakt undertrykkelse og vold; homofile og albinoer.

Malawi er hardt rammet av hiv/aids, og landets helsemyndigheter meddelte i februar 2013 at 11,8 prosent av de om lag 16 millioner innbyggerne er hivsmittet. Situasjonen er senere forverret og myndighetene har erkjent at den dystre utviklingen vil kreve grunnleggende holdningsendringer i befolkningen. Samtidig har myndighetene styrket samarbeidet med FNs organ på området, UNAIDS, som har som målsetting at hiv-pandemien skal være bekjempet innen 2030.

Et stort antall barneekteskap har lenge undergravd myndighetenes satsing på utdanning. Lovendringer i 2015 om ekteskap, skilsmisse, familieforhold og menneskehandel har først til at om lag 600 000 barn har gått tilbake til skolen etter at deres ekteskap er blitt annullert.

Kwacha (MWK) er landets valuta, og én kwacha utgjør 100 tambala. Engelsk og chichewa er landets offisielle språk.

Les mer om Demografi i Malawi.

Etter forfatningen av 1995 er Malawi en republikk, der presidenten har vide fullmakter. Malawi hadde ettparti-styre fra uavhengigheten i 1964 og fram til 1994. Siden da har flerpartistyre vært praktisert. Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling med 193 medlemmer som velges for fem år etter en ordning med flertallsvalg i enmannskretser. Presidenten har oppløsningsrett. Den allmenne stemmeretten er 18 år, valgbarheten til Parlamentet er 21 år, med krav om at man kan lese og skrive engelsk. Valgbarheten til presidentembedet er 35 år. Presidenten velges for fem år og kan gjenvelges én gang. Siste presidentvalg ble avholdt i mai 2014, samtidig med valg til nasjonalforsamlingen.

Fra april 2012 ble landet ledet av president Joyce Banda, som grunnla People's Party (PP) da hun i 2010 ble ekskludert fra daværende regjeringsparti Democratic Progressive Party (DPP). Hun ble den første kvinnelige presidenten i landets historie og satt som president fram til 31. mai 2014, etter at hun hadde tapt valget elleve dager tidligere for Peter Mutharika, bror til Bingu wa Mutharika som døde 5. april 2012. 

Administrativt er Malawi delt inn i tre regioner: den nordlige, den midtre og den sørlige. Regionene er videre inndelt i 28 distrikter. Lokalenhetene ledes for det meste av representanter utpekt eller godkjent av de sentrale myndigheter. Lokalvalg ble avholdt høsten 2000, og etter daværende grunnlov skulle lokale valg avholdes hvert femte år. Lokalvalgene i 2005 og 2010 ble imidlertid avlyst, og grunnloven ble endret slik at landets president bestemmer når det skal holdes slike valg. For første gang ble det i mai 2014 avholdt valg til alle tre styringsnivåer i landet; president-, region- og distriktsplan.

Det finnes spor etter menneskelig tilværelse i dagens Malawi fra mer enn 50 000 år tilbake, og funn viser at det hovedsakelig er ulike bantustammer sørfra som befolket området fram mot middelalderen. Omkring 1500-tallet dannet befolkningsgrupper omkring Malawisjøen et rike, et storsamfunn under navnet Marawi. På 1800-tallet ble området invadert av yaoere fra det nordlige Mosambik, samt av ngoni-folket som særlig etablerte seg nord i landet.

I 1891 ble Malawi gjort til britisk protektorat under navnet Nyasaland, og i 1905 kom det som i dag er Malawi under britisk kontroll. Kampen for selvstendighet begynte for alvor i 1944 med etableringen av Nyasaland African Congress (NAC), som i årene fremover kjempet for jordreform, stemmerett og selvstyre. Malawi fikk selvstyre i 1963 og selvstendighet 6. juli året etter, med Hastings Kamuzu Banda som statsminister.

Malawi var i perioden 1964–93 en ettpartistat under en politisk konservativ ledelse, og i motsetning til sine nabostater hadde Malawi et nært samarbeid med apartheid-regimet i Sør-Afrika. Diktatoren Hastings Banda beholdt makten i 30 år, fram til det første flertallsvalget i mai 1994.

Malawi er et av Afrikas økonomisk minst utviklede land, med utbredt fattigdom og store sosiale og økonomiske problemer. Landet har svak næringsstruktur og få eksportvarer. Kostbar import beslaglegger store ressurser og bidrar til valutaproblemer og høye priser på basale produkter. Samtidig som Malawi er avhengig av utenlandsk bistand, satser landets myndigheter på økte utenlandske investeringer. Med unntak for 2012 har man de senere årene lyktes i å øke slike investeringer, i 2015 med vel 812 millioner dollar.

Malawi har fruktbar jord og har i perioder kunnet øke eksporten fra jordbruk. Stor regnavhengighet og ensartethet gjør imidlertid jordbruket sårbart både for klima og prissvingninger på eksportprodukter. Det siste gjelder særlig tobakk, som alene står for over halvparten av samlede eksportinntekter.

Fiskeriene er av stor ernæringsmessig betydning og er også viktig med hensyn til sysselsetting. Landet har flere kjente mineralforekomster, men få gir grunnlag for kommersiell utvinning. Et britisk firma fikk i 2012 konsesjon til å gjennomføre en forundersøkelse med sikte på mulig leting etter olje og gass i Malawisjøen. Senere er blant annet et selskap fra De forente arabiske emirater gitt konsesjon for leting etter olje- og gassforekomster i innsjøen. Denne utviklingen har i sin tur skjerpet uenigheten mellom Malawi og Tanzania om hvor delelinjen skal gå, en uenighet som har forstyrret forholdet mellom de to land siden begge ble uavhengige fra britisk styre tidlig på 1960-tallet. Malawis utgangspunkt er at hele innsjøen, som de kaller Lake Malawi, tilhører landet. Tanzania på sin side har ved ulike anledninger krevd at innsjøen, skal de kaller Nyaza Lake, skal deles likt mellom de to land.

Når malawiske myndigheter har kjørt hardt på sine påståtte rettigheter skyldes dette blant annet at de er seg bevisst at Tanzania har store fordeler av innsjøene Victoria og Tanganyika samt kystlinjen mot Det indiske hav. Dette i kontrast til Malawi som må stole på sin store innsjø som vannressurs, transport og med hensyn til fiskeressurser, sysselsetting  og turisme. For et land hvor mindre enn 10 prosent av befolkningen har tilgang på elektrisitet er det også av stor betydning at Malawisjøen er underlaget for Shire-elven sør i landet. Elven gir blant annet vannkraft til lokale anlegg som står for 90 prosent av landets elektrisitetsforsyning.

I desember 2016 meddelte regjeringen i Malawi at de har klaget Tanzania inn for FN. Årsaken er at tanzanianske myndigheter har produsert og tatt i bruk et kart over Malawisjøen hvor det fremgår at Tanzania eier en betydelig del av innsjøen. Malawisk UD har henstilt til det internasjonale samfunn om ikke å ta i bruk det nye kartet over innsjøen.

Grensestriden ble på nyåret diskutert mellom de to lands presidenter, i margen av et AU-møte. Striden ble ikke løst, Tanzania konkretiserte sin holdning ved å kreve at den offisielle og endelige grensen mellom de to land skal gå midtveis i sjøen. På et pan-afrikansk møte i Sør-Afrika i mai 2017 ba Malawis president Mutharika om støtte fra AUs medlemsland. Dette under henvisning til AUs Charter som slår fast at medlemslandene skal respektere og opprettholde  grensene som de var ved det enkelte lands selvstendighet. Med henvisning til en avtale fra 1890, og den forståelse som ble uttrykt ved landets selvstendighet i 1964, fastholdt Mutharika at grensen mot Tanzania ikke er gjenstand for forhandlinger.

Forholdet mellom Malawi og Tanzania var ikke blitt bedre av at åtte tanzanianere ved årsskiftet 2016/17 ble arrestert og fengslet i Malawi etter mistanke om at de spionerte på den malawiske uranium-gruven nord i landet. Ifølge siktelsen skal de åtte ha prøvd å kartlegge hvorvidt gruven kan bidra til at det produseres atom-kraft som vil kunne brukes i anslag mot Tanzania.

Malawi har siden 2015 hatt forbud mot eksport av mais og maisprodukter. Bakteppet er at om lag halvparten av landets befolkning de siste tre årene har vært avhengig av matvarebistand. Våren 2017 ble det avdekket omfattende smugling av mais på hovedveiene mellom Malawi og Tanzania. Presidenten beordret militært vakthold på veiene, noe som førte til at smuglingen forflyttet seg til Malawisjøen. Media har rapportert at eiere av båter og kanoer har tatt seg godt betalt for å frakte mais over til Tanzania. I erkjennelse av hvor vanskelig det er å stoppe en slik trafikk har myndighetene i Malawi appellert om solidaritet med store befolkningsgrupper som lider nød.

Fram til 2008 var Malawi ett av seks afrikanske land som hadde diplomatiske forbindelser med Taiwan og ikke med Folkerepublikken Kina. Etter det diplomatiske skiftet har Kina overtatt og fullført flere utviklingsprosjekter initiert av Taiwan, herunder nytt parlamentsbygg i hovedstaden Lilongwe og et større veiprosjekt nord i landet. Parallelt med dette har et økende antall kinesere startet økonomisk virksomhet i Malawi, særlig innen restaurant- og småindustribransjen.

Les mer om Økonomi og næringsliv i Malawi, Utenrikshandel i Malawi, Samferdsel i Malawi og Mynt, mål og vekt i Malawi.

Siden 1994 har grunnutdanning vært gratis i Malawi. De aller fleste barn i skolepliktig alder påbegynner sin utdanning, men frafallet er stort. Det er lite trolig at landet vil nå målsettingen i FNs tusenårsmål om allmenn grunnutdanning i 2015. Landets fremste utdanningssteder er universitetene i Lilongwe, i Zomba sør i landet og i Mzuzu i nord.

Tross vidtrekkende fattigdom rommer Malawi en rik kulturarv. Dette gjelder byggeskikk, levesett og fortellertradisjoner med sang, dans og klesdrakt. En del kulturuttrykk var undertrykt under diktaturet fra 1964 til 1993, men er i dag igjen en del av en folkelig kultur. Under diktaturet reiste mange av landets intellektuelle og forfattere i eksil. Siden da har situasjonen bedret seg, men de senere årene har menneskerettighetene i Malawi igjen hatt stadig trangere kår. Dette har avspeilet seg i mangel på ytringsfrihet og i vanskeligere arbeidsvilkår for journalister. Regjeringsskiftet i april 2012 ga forbedringer på disse områdene, men etter hvert har vi sett tilbakeslag. Således rettet organisasjonen Centre for the Development of people (Cedep) høsten 2016 to ganger henvendelse til FNs høykommissær for menneskerettigheter i Geneve. Med henvisning til at malawiske myndigheter pålegger så vel skriftlige som digitale media innskrenkende rammer for sin virksomhet, ble Høykommissæren anmodet om mer aktivt å følge utviklingen i landet.

Malawi har et nytt ungt litterært miljø, med en aktiv forfatterforening og flere lokale forlag. En sentral skikkelse i landets litterære liv var forfatteren Steve Chimombo (1945–2015). Musikken spenner fra tradisjonell musikk til moderne, vestlig orienterte slagere. I økende grad har landets radiostasjoner spilt utenlandsk musikk, og som en reaksjon på dette vedtok Parlamentet i desember 2016 en lov som ber radio- stasjonene se til at 70 prosent av den musikk de sender er av lokal opprinnelse. Samtidig ble det uttrykt håp om at malawiske musikere og sangere blir betalt royalties. Sistnevnte grupper skal ha til gode betydelige beløp, noe som bidrar til at mange av landets kunstnere innen musikk opplever trange økonomiske kår.

Teatertradisjon er viktig i Malawi, og selv under diktaturet ble sensitive spørsmål tatt opp og gitt en kunstnerisk form ved teatrene.

Landets to fremste dagsaviser er The Nation og The Daily Times, begge engelskspråklige. I tillegg utgis flere mindre aviser, mange av dem på chichewa eller andre lokale språk. Malawisk TV, som sender både på engelsk og chichewa, er i betydelig grad myndighetsstyrt.

Malawi ble hovedsamarbeidsland for norsk bistand i 1996, og samarbeidet ble videreført og utvidet fra 2001. Norge er det eneste nordiske landet som er representert på ambassadørnivå i Lilongwe. Det norsk-malawiske utviklingssamarbeidet har særlig vært konsentrert om utbygging av helsetjenester samt forvaltning av natur- og miljøressurser.

Sentralt står også arbeidet for utvikling av styresett og demokrati og for bedring av menneskerettighetene, med vekt på likestilling og kvinners rettigheter. Menneskerettsarbeidet gjelder blant annet bekjempelse av vold mot kvinner og kamp mot diskriminering av minoriteter, heriblant homofile.

Etter å ha tatt betenkningstid, blant annet som følge av den politiske utviklingen og utstrakt korrupsjon i Malawi, vedtok norske myndigheter i september 2013, som første giver, å bevilge 250 millioner kroner til Malawis budsjett for 2013/2014. Malawis totale budsjett for perioden tilsvarer 114 milliarder kroner. Den norske budsjettstøtten er knyttet til bærekraftig makroøkonomisk stabilitet og tiltak for fattigdomsreduksjon.

Bare uker etter at norsk budsjettstøtte til Malawi var gjenopptatt, ble det meste av bevilgningene stilt i bero. Dette som følge av at omfattende korrupsjon og tyveri av betydelige økonomiske midler ble avdekket innen den malawiske sentraladministrasjonen. President Banda oppløste landets regjering, og Norge og andre givere vil se hvordan krisen løses før midler som er frosset eventuelt kommer til utbetaling. Britiske myndigheter finansierte en revisjonsrapport som i februar 2014 fastslo at om lag 30 millioner dollar i offentlige midler var blitt stjålet eller underslått i perioden april–september 2013.

I 2014 ble Malawi det første pilotland for regjeringens satsing innen utdanningssektoren. I et samarbeid med FN-organisasjonene UNICEF, UNFPA og Verdens matvareprogram bevilget Norge 114 millioner kroner for en treårsperiode, med særlig vekt på støtte til jenters skolegang. Programmet omfatter bistand til etterutdanning for lærere, skolemat, helsetjenester, tiltak mot kjønnsrelatert vold samt seksualitet og rettighetsbasert undervisning. 

Norge og Malawi tok i juli 2015, sammen med Chile, Indonesia og FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), initiativ til en internasjonal kommisjon som skal arbeide for at flere barn får tilbud om skolegang.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

6. januar 2016 skrev Markus Østenstad

Det er en skrivefeil i syvende avsnitt. Det er skrevet 22015 ikke 2015.

7. januar 2016 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei, takk for påpekning. Nå er det rettet. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen

7. januar 2016 skrev Bjørn Johannessen

Tilbake fra reise takker jeg dere begge. Inkurie !

Mvh. Bj. J.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.