Målførene i Hedmark hører til østlandsmålene og omfatter dels opplandsmål (fra mjøsbygdene og sørover) og dels østerdalsmål. Lengst nord har Kvikne trøndermål og Folldal gudbrandsdalsmål.

Felles for hele området er tykk l og fordeling av endevokal etter jamvektloven, f.eks. kaste, hævja, varierende grad av jamning, f.eks. såmmå (Solør: samma) og av palatalisering i ord med nn (mæinn, mann), ll (kvæill, kveld) og forskjellige andre konsonantgrupper. Palataliseringen er et nordlig målmerke; den svake eller manglende palataliseringen i sør brer seg nå nordover.

Etter r og tykk l blir i hele området g til j: ælj (elg), kørj (korg). Typisk for østerdalsmål er diftongforenkling: stenrøs (steinrøys), stør (staur); den stanser ved Solør, men virker (i ulik og avtagende grad) i mjøsbygdene nordover til Ringsaker (Prøysen: «Steinrøysa neri bakken»).

Hele Solør har itakisme, dvs. avrunding av y til i: stiggmie (styggmye). Hv- er for det meste blitt kv- (kvit), men h i pronomener som håkken (hvilken); Solør har gv- (gvit) i nord og v-(vit) i sør.

Hele området, unntatt sørlige deler av Østerdalen og Solør, har bevart dativ; dativendinger i substantiv er mæinna (mannen), skula (skolen), boken (boka), vikun (uka), husi (huset), stelli («stellet», dvs. stedet), og i plural av alle kjønn -om. Det personlige pronomen i 3. pers. entall blir i trykklett stilling redusert til n (han) og a (hun/henne) i subjekts- og objektsfunksjon, men i dativ omvendt: Je ga det åt a Per og n Kari.

I substantiv- og verbbøyning er det store variasjoner med hensyn til bevaring, reduksjon eller bortfall av endinger, f.eks. i nåtid av sterke verb og ja-verb: bit (vanlig), biter (Solør), og av svake verb ellers: kaster, som i nord og vest er blitt kaste. Da fortidsformen av kaste-klassen har redusert endingsvokal i det meste av området, blir f.eks. kaste i mjøsbygdene den eneste bøyningsformen slike verb har.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.