Målførene i Hedmark hører til østlandsmålene og omfatter dels opplandsmål (fra mjøsbygdene og sørover) og dels østerdalsmål. Lengst nord har Kvikne trøndermål og Folldal gudbrandsdalsmål.

Felles for hele området er tykk l og fordeling av endevokal etter jamvektloven, f.eks. kaste, hævja, varierende grad av jamning, f.eks. såmmå (Solør: samma) og av palatalisering i ord med nn (mæinn, mann), ll (kvæill, kveld) og forskjellige andre konsonantgrupper. Palataliseringen er et nordlig målmerke; den svake eller manglende palataliseringen i sør brer seg nå nordover.

Etter r og tykk l blir i hele området g til j: ælj (elg), kørj (korg). Typisk for østerdalsmål er diftongforenkling: stenrøs (steinrøys), stør (staur); den stanser ved Solør, men virker (i ulik og avtagende grad) i mjøsbygdene nordover til Ringsaker (Prøysen: «Steinrøysa neri bakken»).

Hele Solør har itakisme, dvs. avrunding av y til i: stiggmie (styggmye). Hv- er for det meste blitt kv- (kvit), men h i pronomener som håkken (hvilken); Solør har gv- (gvit) i nord og v-(vit) i sør.

Hele området, unntatt sørlige deler av Østerdalen og Solør, har bevart dativ; dativendinger i substantiv er mæinna (mannen), skula (skolen), boken (boka), vikun (uka), husi (huset), stelli («stellet», dvs. stedet), og i plural av alle kjønn -om. Det personlige pronomen i 3. pers. entall blir i trykklett stilling redusert til n (han) og a (hun/henne) i subjekts- og objektsfunksjon, men i dativ omvendt: Je ga det åt a Per og n Kari.

I substantiv- og verbbøyning er det store variasjoner med hensyn til bevaring, reduksjon eller bortfall av endinger, f.eks. i nåtid av sterke verb og ja-verb: bit (vanlig), biter (Solør), og av svake verb ellers: kaster, som i nord og vest er blitt kaste. Da fortidsformen av kaste-klassen har redusert endingsvokal i det meste av området, blir f.eks. kaste i mjøsbygdene den eneste bøyningsformen slike verb har.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.