Tømmerfløting, transport av tømmer i et vassdrag. Dette var tidligere den vanligste form for langtransport av tømmer før bil og jernbane overtok.

Fløting av tømmer er kjent tilbake til antikken i flere deler av verden. Spesielt er tømmerfløting kjent fra Nord-Amerika og Tyskland.

Fløting som tømmertransport på kommersiell basis i Norge ble avviklet i 1991, da det ble fløtet i Trysilelva for siste gang, og i 2006 i nedre del av Telemarkskanalen, da Union Fabrikker i Skien ble nedlagt.

I norske vassdrag ble det vesentlig drevet løsfløting. Bare i større kanaliserte vassdrag og over innsjøer ble det fløtet tømmerbunter. I de mindre vassdragene ble det helst fløtet i flomtidene vår og høst.

For å skaffe nok vann, ble det bygd dammer øverst i bekker og elver. De gamle fløtingsdammene var enten steindammer eller laftedammer, laftede tømmerkister fylt med stein. Hovedløpet ble stengt og åpnet ved hjelp av nåler. For å hindre at tømmeret satte seg fast eller drev inn over land, ble det bygd skjermer av stein (skådammer) eller av tre. Der strømmen var svak, ble det brukt ledelenser, strenger av av tømmerstokker bundet sammen med lenselåser (bommer) eller bolter (stivlenser). Ved sorteringsstedet ble tømmeret holdt tilbake av en atthaldslense.

Fløtingen avtok fra 1950-årene. Fløting krevde stort mannskap og lang transporttid, og før fløting måtte tømmeret barkes og tørkes. Stadig flere kjøpere ønsket etter hvert å motta ferskt, ubarket virke.

De viktigste fløtingsvassdragene var Haldenvassdraget, Trysilvassdraget, Glommavassdraget, Drammensvassdraget, Numedalslågen, Skiensvassdraget, Kragerøvassdraget, Arendalsvassdraget, Tovdalsvassdraget, Otra, Orkla, Nea, Stjørdalselva, Verdalselva, Steinkjerelva, Namsen, Vefsna og Rana.

Man mener at det ble drevet fløting i Drammensvassdraget allerede før 1350, og etter hvert som skogsdriften trengte innover i landet, kom det i stand fløting i de fleste vassdrag. For å lette fløtingen ble det bygd lenser, hvor man skilte tømmeret. Bingen lense var i drift før 1550, muligens allerede et par hundre år før. Opprinnelig fløtet hver trelasthandler tømmeret med egne folk, men det var ofte flere kjøpere i samme vassdrag, og det ble tidlig samarbeid om tømmerfløtingen. I Glomma ble fløtingen alt 1792 ledet av en direksjon på to medlemmer, Christiania Tømmerdirektion.

Det eldste lovbud om tømmerfløting er lenseforordningen av 1794. Siden ble fløtingen regulert av vassdragsloven av 1940.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.