Frognerparken, Oslo, parkanlegg på Frogner Hovedgårds grunn. Oslos største park, i alt 460 dekar. Arealet ble kjøpt av kommunen 1896 og skulle egentlig benyttes som kirkegård, men denne ble lagt lenger mot vest, og området ble siden utlagt til park. Langs nordvestsiden henger Frognerparken sammen med Vigelandsparken.

Bak Frogner Hovedgård ligger barokkhagen fra 1770-tallet. Her har det vært spilt sommerteater. Herregårdshagen fortsatte øst for hovedbygningen, med alleer, basseng og rettvinklede kvarterer innhegnet av buskbom- og ligusterhekker. Rester av alleene står ennå i «Gamleparken». Bernt Anker eide Frogner fra 1790 og anla en større park i romantisk stil i fortsettelsen av den gamle hagen mot øst, men det meste av den er forsvunnet. Den åttekantede Tepaviljongen på en liten høyde ved Kirkeveien ble reist 1837 av den daværende eier av Frogner hovedgård, Benjamin Wegner. Den ble da flyttet fra Blaafarveverket. Gamleparken og sørlige del for øvrig ble gjort i stand og åpnet for publikum 1904–05.

Kristiania Skøiteklub fikk 1899 til leie et areal ved Kirkeveien og åpnet her et stadionanlegg i 1901, dette ble 1914 flyttet 100 m nord og endret lengderetning til det nåværende Frogner stadion.  

I Frognerparken foregikk også Jubielumsutstillingen i 1914. Mellom hovedbygningen og broen ble det anlagt en flerdobbelt allé i 175 m lengde, og det attraktive partiet langs dammene ble parkmessig behandlet. Friluftsrestauranten med terrasser nord for hovedgården (Frognerparken Café) ble åpnet 1918. I 1924 bygde kommunen et mosjonsbaneanlegg for tennis, forbundet med løvganger. Frognerbadet med svømmestadion ble åpnet 1956.

Under den annen verdenskrig bygde tyskerne en rekke brakker i sørenden av det som i dag er Vigelandsparken. Det var en brakkeleir for SS-soldater (SS Fahrbereitschaft des Reichskommissar). Her var også Germanske SS, norske SS-soldater som skulle til østfronten, forlagt. Det var også en etterretningsleir for Reichskommissar med en radiostasjon med fire sendere og to mottakere, samt en rekke laftede offisersbrakker. Leiren be først revet i 1950-årene.

Ved jubileet 1914 ble det satt opp et monument over Abraham Lincoln: det var en gave fra norsk-amerikanere og ble 1999 flyttet til plenen nedenfor paviljongen. Den gamle minnestøtten over Bernt Ankers hustru Mathia ble flyttet fra Paléhagen til alléen nord for hovedgården i 1947. For øvrige skulpturer, se Vigelandsparken

Herregårdskroen ved Bymuseet ble åpnet 1961. Den har i mange år vært en av byens mest populære uterestauranter. Et nytt besøkssenter ble innviet 1995.

2009 ble Frognerparken med Vigelandsanlegget fredet etter kulturminneloven. Den var den første parken i Norge som ble fredet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.