Rikard Nordraak

Faktaboks

Rikard Nordraak

Richard Nordraach

Født
12. juni 1842
Død
20. mars 1866
Fødested
Christiania (nå Oslo)
Dødssted
Berlin, Tyskland
Rikard Nordraaks renskrevne manuskript til "Norsk Fædrelandssang". Tilføyelser med blyant og blåblyant ved Johan Diederich Behrens og annet blekk, ved Behrens og andre/en annen. Tekst av Bjørnstjerne Bjørnson ("Ja, vi elsker dette Landet").
Norsk fedrelandssang Nasjonalbiblioteket. fri

Rikard Nordraak. Fotografert omkring 1860.. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Rikard Nordraak av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Rikard Nordraak var en norsk komponist. Han er mest kjent for å ha komponert melodien til Ja, vi elsker dette landet.

Nordraak ble født i Oslo. Han begynte på merkantil utdannelse i København, hvor han imidlertid snart gikk over til å studere musikk. Sine musikalske studier fortsatte han i Berlin, med Friedrich Kiel som lærer i teori og komposisjon og Theodor Kullak i klaver. Med enkelte avbrytelser levde han i Berlin til sin død. I København hadde Nordraak sluttet vennskap med den jevnaldrende Edvard Grieg, en komponist Nordraak øvde stor innflytelse på.

I Berlin ble han kjent med de to søstrene Ida og Erika Lie (senere Erika Nissen), og flere komposisjoner er inspirert av samværet med dem. Melodien til Ja, vi elsker dette landet, Norges nasjonalsang, ble en morgen sendt dem i margen på et brev. Nordraak var en kort tid forlovet med Erika Lie.

Nordraaks komposisjoner kunne ikke bli tallrike i hans korte levetid. Foruten nasjonalsangen omfatter de musikk til skuespillene Maria Stuart og Sigurd Slembe, begge skrevet av hans fetter Bjørnstjerne Bjørnson. Dessuten Scherzo capriccio, Valse caprice og noen etterlatte småstykker for piano, korverkene Olav Trygvason og Der ligger et land, omkring et dusin romanser med mer. Nesten alle hans melodier er blitt folkeeie. Nordraaks kiste ble ført hjem i 1925 og bisatt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

En kritisk utgave av Nordraaks samlede komposisjoner ble utgitt ved Øyvind Anker og Olav Gurvin i 1942–1944. Hans etterlatte brev ble utgitt i 1921.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anker, Øyvind: "Rikaard Nordraaks dagbok 1859-60. En liten Nordraak-bibliografi. To brev" i Norsk musikkgranskning : årbok 1940, 9-44
  • Anker, Øyvind: "To brev fra Bjørnson til Nordraak" i Norsk musikkgranskning : årbok 1947/50, 80-84
  • Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 2, 2000, 353-66, isbn 82-03-22402-4, Finn boken
  • Greni, Liv: "Rikard Nordraak : 1842-1942" i Norsk musikkgranskning : årbok 1941
  • Jappe, Nanna: "Rikard Nordraaks breve til familien Sanne og Louis Hornbeck" i Norsk musikkgranskning 1937, 23-51
  • Johansen, David Monrad: Rikard Nordraak : en orientering på 100-årsdagen, 1942, Finn boken
  • Moe, Wladimir, utg.: Richard Nordraach : hans efterladte Breve, 1921, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Sem, Arne van Erpekum: Rikard Nordraak : 1842-1942, 1942, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg