Eidsvolls plass sett fra Roald Amundsens gate. I forgrunnen til venstre Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland, avduket 1881. I bakgrunnen skimtes Stortingsbygningen.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Eidsvolls plass, parkanlegg i Oslo sentrum, mellom Karl Johans gate og Stortingsgata fra Stortingsbygningen til Roald Amundsens gate. Her er det statuer av kjente nordmenn. Ved Roald Amundsens gate står Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland, avduket 17. mai 1881 med tale av Bjørnstjerne Bjørnson. Foran Stortinget står Per Palle Storms portrettbyste av Christian Michelsen (1980), og mot Stortingsgata Kjell Grette Christensens statue av stortingspresident C. J. Hambro (1994). I forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014 ble det avduket en statue av kong Christian Frederik foran Stortinget, utført av Kristian Blystad.

Ved Spikersuppa står skulpturene "Hjortegruppe" av Arne Vigeland og "Lekende barn" av Arne Durban, begge fra 1958. Dertil er den såkalte Tordenskiolds terrasse mot Stortingsgata gitt en skulpturell utsmykning i den lokale bergarten groruditt. På plassen ligger også speilbassenget "Spikersuppa", der det fra 1994 er skøytebane om vinteren. Tidligere også serveringssted. Området brukes også til ulike kommersielle aktiviteter, julemarked m.m.

Den delen av Eidsvolls plass som ligger mellom Rosenkrantz' gate og Roald Amundsens gate blir ofte feilaktig benevnt Studenterlunden.

Fram til 1840-årene var området der Eidsvolls plass ligger, et myrlendt terreng langs Bisletbekkens nedre løp, en del av generalkonsul Andreas Grünings løkke. Etter Grünings død i 1842 begynte opparbeidelsen av veien som i dag er Stortingsgata. Den delen av løkka som ble liggende på nordsiden av veien ble kjøpt av borgere som hadde bygd langs Slotsveien (Karl Johans gate). Området ble beplantet og utlagt som park. Parken ble i 1858 ervervet av staten, og i 1864 gitt navnet Eidsvolls plass, med henvisning til Stortingsbygningen, som var under oppførelse. I 1889 ble plassen overtatt av Christiania by. Bassenget som i 1950-årene ble anlagt på plassens flatere del ble bekostet av Christiania Spigerverk, og fikk snart tilnavnet "Spikersuppa". Skøytebane anlagt 1994. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.