Statens håndverks- og kunstindustriskole

Statens håndverks- og kunstindustriskole
Statens håndverks- og kunstindustriskole i Ullevålsveien 5 i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Til venstre går St. Olavs gate, hvor Kunstidustrimuseet hadde sin inngang. Bygget sto ferdig i 1904 og Anders Beer Wilse fotograferte det samme år.
Protokoll
Forsiden i den eldste forhandlingsprotokollen for årene 1818-20.
Protokoll
Odd Amundsen. Arkivverket i Oslo.
Kunstutstilling i en korridor på SHKS i Ullevålsveien. Fotografiet er tatt en gang mellom 1904 og 1940.
/Norsk Teknisk Museum.
Fyr på den norske kyst
Peder Balke begynte på Den kongelige tegneskole i Christiania i 1827. Bildet Fyr på den norske kyst er antagelig fra 1860-årene og tilhører Nasjonalgalleriets samlinger i Nasjonalmuseet..
Edvard Munch

Edvard Munch var elev ved Tegneskolen. Han står innmeldt i protokollen i august 1880, og var elev til 1884. Først fulgte han klassen i frihåndstegning, deretter ble han stjerneeleven i modellklassen til skulptør Julius Middelthun. Portrettet er fra rundt 1894.

Edvard Munch
Av .

Artikkelstart

Statens håndverks- og kunstindustriskole, SHKS, var en tidligere kunstskole i Oslo. Skolen fikk høyskolestatus i 1981. Den ble formelt del av Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO, i 1996, men flyttet først fra bygningen i Ullevålsveien i 2010.

Skolens historie går tilbake til 1818, da den ble etablert under navnet Den Foreløbige Tegneskole. Den startet undervisningen allerede i 1819. Tegneskolen, som den ble kalt, var Norges første og eneste offentlige skole for håndverkere, ingeniører, arkitekter og kunstnere. Fellesfaget alle elevene delte var tegning. Fra 1822 ble det offisielle navnet Den Kongelige Tegne- og kunstskole i Christiania. Etter flere navneendringer ble skolen hetende Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1911.

I 1904 fikk SHKS egen bygning sammen med Kunstindustrimuseet i Oslo. Skolens inngang var fra Ullevålsveien 5, mens adkomsten til museet var fra St. Olavs 1. Det monumentale bygget ligger i bydel St. Hanshaugen.

Etter at skolen ble innlemmet i KHiO ble den samlokalisert med fire andre statlige kunstskoler og flyttet til den gamle Christiania Seildugsfabrik i bydel Grünerløkka.

Skolebygningen i Ullevålsveien ble ombygd og gjenåpnet i 2015 som Edvard Munch videregående skole.

SHKS spilte en sentral rolle med å utvikle norsk kunst- og kulturliv og i nasjonsbyggingen av Norge gjennom 1800-tallet. I tillegg til undervisning arrangerte skolen kunstutstillinger og andre kunstfaglige møtepunkter. Direksjonen ved skolen fungerte også som rådgivende organ i styret ved Nasjonalgalleriet da det ble opprettet i 1836 og fram til 1869.

Mange kjente kunstnere har siden 1818 begynt sin kunstneriske karriere ved SHKS. I elevfortegnelsen hos Arkivverket står blant annet disse oppført: Henrik Wergeland, Anna Kreetz, Christian Krohg, Edvard Munch, Peder Balke, Anna-Eva Bergman og Grete Prytz Kittelsen. Fra nyere tid kan Marianne Bratteli, Olav Christopher Jenssen og Vanessa Baird nevnes.

Tidlig historie

Design på hermetikkboks tegnet av Theodor Kittelsen på slutten av 1800-tallet. Produsert på papiret rundt boksen rundt 1950. Kittelsen var elev på Tegneskolen mellom 1874 og 1876.
/Anna Bjørgli/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Den Foreløpige Tegneskole ble opprettet ved kongelig resolusjon 10. oktober 1818. Initiativet kom fra oberst Benoni Aubert (Henrik Wergelands onkel), bergmester Christian Collett, kaptein og portrettmaler Jacob Munthe og brigadeauditør (krigsadvokat) og arkitekt Hans Ditlev Franciscus Linstow.

Tegneskolen hadde i begynnelsen fem klasser. Disse hadde navnene elementær, gips, bygning, berg- og ornamentklassen. Skolen var i starten organisert som et akademi med et styre bestående av vitenskapelige eller anerkjente kunstkjennere i tillegg til kunstnere. Av økonomiske årsaker var ordningen i begynnelsen midlertidig, og tilbød bare to timers daglig undervisning i grunnleggende frihåndstegning for 50-60 elever.

Mellom 1837 og 1869 var ledelsen felles for Tegneskolen og Nasjonalgalleriet. I 1869 ble akademiordningen opphevet og skolen ble mer en elementær tegneskole for håndverkere. Samme år ble navnet forenklet til Den kongelige tegneskole.

Elevgruppen i starten

Aldersspennet var i begynnelsen vidt blant skolens første elever. I de første elevprotokollene hos Arkivverket opplyses det om en elevgruppe bestående av unge menn og godt voksne så vel som gutter helt ned i åtte til tiårsalderen.

Den eldste elevfortegnelsen forteller at presten og avisgrunnleggeren Niels Wulfsberg fra Drammen sendte sine to unge sønner, Jacob (1809-1882) og Christian August Wulfsberg (1811-1884) til Den Foreløbige Tegneskole. Åtte og ti år gamle ble guttene skrevet inn som henholdsvis elev nr. 70 og 81, innkomne i Elementærklassen. I følge Drammen byleksikon fulgte sønnene senere i farens fotspor og arbeidet blant annet som boktrykkere tilbake i Drammen.

Henrik Wergeland (1808–1845) er innført som elev nr. 154 i januar 1820. Gutten som senere skulle bli Norges første riksantikvar og en av landets viktigste forfattere var ved opptaket bare 12 år gammel. Henrik bodde på denne tiden hos sin onkel, Benoni Aubert. Som en av initiativtakerne til opprettelsen av Tegneskolen, hadde Benoni Aubert sikkert sett guttens talent. Wergeland utviklet seg til å bli en aktiv tegner og akvarellmaler.

Åpner for kvinner

Klassebilde.
Kvinnelig elevklasse, fotografert utenfor SHKS rundt 1930.
Av /Sør-Troms Museum.

Tegneskolen åpnet for å undervise kvinner i 1870. Det første kurset «for fruentimmer» var i frihåndstegning og begynte 14. november 1870. Det besto av to undervisningstimer daglig, og varte til 1. april 1871. Kunstmaler Peder Cappelen Thurmann (1839–1919) var lærer for de kvinnelige elevene. Tilbudet fortsatte som tre måneders kurs med plass til 30 kvinner. I tillegg til elementærklassens pensum, kunne kvinnene undervises i frihånds- eller mønstertegning.

33 kvinner deltok på det første kurset, året etter var antallet steget til 68. Blant elevene som startet i 1870 var den tyskfødte norske kunstneren Anna Kreetz. Hun arbeidet blant annet som fotograf og grunnla senere Anna Kreetz industri- og husflidsskole i Bergen. Kreetz ble kjent for sin virksomhet som omreisende kursholder og også som lærer ved Christiania Arbeidersamfunds husflidsskole. Spesielt skal hun ha gjort seg bemerket med fletting av strå som materiale. Kreetz mottok flere reisestipendier og medaljer, hadde høy status og representerte også Norge på Verdensutstillingen i Philadelphia i 1876.

I Tegneskolens elevprotokoll er yrket lærerinne ofte brukt i registeret over de kvinnelige elevene. Etter hvert begynte Tegneskolen et rent lærerinnekurs i tegning for kvinnene ved skolen. For skoleåret 1880–1881 hadde kurset 20 elever og besto av 100 undervisningstimer.

Navneendringer

Alf Sture var møbeldesigner og interiørarkitekt, utdannet ved SHKS mellom 1937 og 1940. Bildet viser hans klassiske lenestol kalt Nr. 1036, designet og produsert i 1940-41. Sture ble frontfigur i bevegelsen Scandinavian Design i 1950- og 60-årene.
/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design/Bildesamlingen.
Lisens: Brukerspesifisert

I 1884 ble akademiordningen gjeninnført, og skolen skiftet navn til Kunst- og haandverkskolen. I 1911 ble det innført nok et navneskifte, denne gangen til Statens håndverks- og kunstindustriskole. Det hadde siden starten alltid vært et spenningsforhold mellom de ulike fagene, og det siste navnet signaliserte ønsket om å utdanne formgivere mot en mer industriell produksjon.

Undervisningen omfattet nå frihånds- og konstruksjonstegning, ornamentlære, modellering, grafisk kunst, dekorativt maleri, samt fagtegning for håndverkere og industriell produksjon. Fagruppene ble inndelt i klasser for metall, glass, tre, keramikk og tekstil.

Utover på 1900-tallet foregikk en moderniseringsprosess der formgiverne skulle utdannes til å tegne og produsere gjenstander representativt for tidens estetiske uttrykk. Samtidig pågikk en kamp for at skolen skulle skille ut yrkesfagene og få høyskolestatus som kunstinstitusjon.

Arkitekturen og bygningen

Texmon Rygh
Aase Texmon Rygh i atelieret, 1956. Hun var elev ved SHKS i årene mellom 1944 og 1946.
Av /Billedbladet NÅ.
Lisens: CC BY 4.0
Grete Prytz Kittelsen, emaljekunstner og gullsmed, elev ved SHKS på slutten av 1930-tallet, og leverte diplomoppgave i 1941. Bildet viser Lotus omelettpanne for Cathrineholm, produsert mellom 1962 og 1965. Tilhører designsamlingene ved Nasjonalmuseet.
/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design/Frode Larsen.

Kristiania kommune vedtok i 1886 å reise et felles bygg for SHKS og Kunstindustrimuseet på tomta til det som var Brandts løkke. Skolen fikk adresse Ullevålsveien 5 og museet St. Olavs gt. 1.

Den 26 år gamle arkitekten Bredo Stabell Greve (1871–1931) vant arkitektkonkurransen. Prosjektet ble utført i samarbeid med den eldre og mer erfarne arkitekten Ingvar O. Hjorth. Det monumentale bygget sto ferdig i 1903.

St. Hanshaugen skole leide rom i bygget i årene 1920–1935. Under andre verdenskrig ble skolens lokaler gjort krav på av tyskerne, som blant annet brukte dem som lager. I dag anvendes bygget av Edvard Munch videregående skole.

Fagretninger og institutter

Skolen hadde de senere årene gjort faggruppene om til institutter. Disse var farge, grafisk design og illustrasjon, tekstil, møbel- og innredningsarkitektur, klær og kostyme, metall, keramikk, radér og litografi, tegning, form, industridesign, teori og historie.

De hadde oppnådd selvstyre og professortitler. Studiet for tittelen høyskolekandidat var tre-årig, med mulighet for hovedfagseksamen etter ytterligere ett og et halvt år.

Dramatikk og overgang til KHiO

I Stortingsproposisjon av 1994–1995 foreslo regjeringen en samorganisering av Statens håndverks- og kunstindustriskole, Statens kunstakademi og tre statlige scenehøyskoler. Bortsett fra Operahøyskolen var de fire andre skolene tydelig imot forslaget.

Studieåret 1995–1996 ble et av de mest dramatiske i skolens historie i følge årsberetningen. SHKS hadde heller tenkt seg en estetisk høyskole, hvor det ville være mer naturlig å slå faget arkitektur sammen med kunst, kunsthåndverk, design og de andre kunstfagene ved skolen. Arkitekturhøgskolen i Oslo hadde en nesten identisk studiestruktur, i motsetning til de andre nasjonale kunsthøyskolene.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet hverken kommenterte eller besvarte henvendelsene fra rektorene ved skolene. Informasjonen om vedtaket ble offentliggjort i pressen før skolene ble orientert.

Kunsthøgskolen i Oslo ble opprettet 1. august 1996 gjennom sammenslåing av de fem statlige kunstskolene. SHKS ble da lagt under samme organisasjonsparaply som Statens kunstakademi (1909), Statens teaterhøgskole (1953), Statens operahøgskole (1964) og Statens balletthøgskole (1979).

I 2010 flyttet SHKS ut av bygningen i Ullevålsveien og inn i KHiOs nyetablerte lokaler i Fossveien 24 på Grünerløkka. I 2003 ble avdelingen for kunst og håndverk delt i to enheter kalt Fakultetet for visuell kunst og Fakultetet for design. Fram til 2007 var Peter Butenschøn rektor, etterfulgt av Cecilie Broch Knudsen.

Statens håndverks- og kunstindustriskoles arkiver er rikt på dokumentasjon og utgjør 16 arkivdeler i Statsarkivet i Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Parmann, Øistein: Tegneskolen gjennom 150 år, 1970, Finn boken
  • Magnussen, Ragnhild: Historien om et hus 1903-2003 : SHKS hundre år i Ullevålsveien 5, 2004, isbn 82-7038-205-1, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg