Gate i Røros av /Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Harald Sohlberg

Faktaboks

Harald Sohlberg
Harald Oskar Sohlberg
Født
29. november 1869
Død
19. juni 1935
Fødested
Kristiania (nå Oslo)

Selvportrett fra 1896

Harald Sohlberg av . Falt i det fri (Public domain)

Harald Sohlberg var en norsk maler, født i Oslo. Han var en sentral maler i nyromantikkens gjennombrudd i Norge, og er særlig kjent for stemningsbilder som Sommernatt (1899, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet), kirkegårdsbildet Natt (1902-03, Trondheim Kunstmuseum), Blomstereng nordpå (1905, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet), og ikke minst Vinternatt i Rondane (1914, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet).

Sohlberg hadde en helt særegen stil, der han la stor vekt på tegning og detaljer, men uten at bildene var rene etterligninger av naturen. Han søkte å uttrykke sine naturopplevelser, og tilpasset tegning og farger slik at bildene kunne formidle disse opplevelsene. Den symmetriske komposisjonen han benyttet i mange av bildene er med på å bringe inn en overnaturlig, nærmest religiøs stemning. I slike bilder knyttes trådene til symbolismen.

Læreår

Sohlberg ble innskrevet ved Den Kongelige Kunst- og Håndverksskolen i 1885, hvor han var elev fram til og med høsten 1890. I 1890 hadde han også et opphold i Slagen ved Åsgårdsstrand, der han var elev av Sven Jørgensen. Høsten 1891 fikk han korrektur av Eilif Peterssen og Erik Werenskiold. Siden studerte han under Kristian Zahrtmann i København i 1891–92, mens han i 1894 tegnet fire måneder på Eilif Peterssens og Harriet Backers malerskole.

Nyromantikeren

Natteglød (1893) av . CC BY NC 3.0

Sommeren 1889 reiste Sohlberg til Valdres for å male. Her malte han en studie kalt Sommeraften, et bilde med brede penselstrøk og med fiolette toner som framhever aftenstemningen. Bildet knytter an til de sommernattsbildene som Kitty Kielland og Eilif Peterssen hadde malt ved Dælivannet i 1886, og viser den interessen for å formidle stemningen i naturen som skulle komme til å bli Sohlbergs hovedinteresse i de følgende år.

I 1894 debuterte han på Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) med bildet Natteglød (1893). Samme året debuterte også Halfdan Egedius med bildet Lørdagskveld, og disse to bildene har blitt sett som sentrale når det gjelder nyromantikkens gjennomslag i norsk kunst. Natteglød var Sohlbergs kunstneriske gjennombrudd, og ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Bildet har mange av de særtrekkene og kvalitetene som skulle bli et kjennemerke for Sohlbergs kunst. Her finnes små trær i forgrunnen, som tegner seg mørke mot en flammende gulrød aftenhimmel, og et vannspeil som også er farget rødt av lyset fra aftenhimmelen. Trærne er detaljert framstilt, og vi kan se hvert et blad tydelig mot den mer diffuse og stiliserte bakgrunnen.

I 1899 malte Sohlberg Sommernatt, et bilde fra Nordstrand med utsyn over Oslofjorden. Bordet i forgrunnen er et detaljert malt stilleben, og scenen i forgrunnen tegner seg tydelig mot et fjordmotiv holdt i en gjennomgående blå/blågrønn tone. Sohlberg har her søkt å gripe den spesielle stemningen i den norske sommernatten, og han stiliserer landskapet i rene flater og klare linjer.

Vinternatt i Rondane

I det svære Vinternatt i Rondane (1914, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet) søkte han å gi syntesen av sin intense naturopplevelse, uttrykt ved streng tegning og en emaljeaktig lysende lasurteknikk.
Vinternatt i Rondane av . Falt i det fri (Public domain)

Påsken 1899 tilbragte Sohlberg i Rondane. Her unnfanget han ideen til bildet Vinternatt i Rondane, et hovedverk i det norske nyromantiske maleriet. Bildet viser Rondeslottet og Høgronden, med en lysende stjerne mellom fjellene. Bildet er holdt i en blålig tone, der det vinterkledde fjell-massivet ligger badet i månelys. Bildet er symmetrisk bygd opp, med stjerne i bildets midtakse, og forvrengte furutrær i forgrunnen som lager en portal inn mot det stemningsfulle vinterlandskapet. Stemningen og lyset i fjellene har Sohlberg fått fram ved lasurteknikk.

Sohlberg ønsket å ha bildet ferdig til Høstutstillingen i 1900, men maktet det ikke. Det finnes imidlertid mange skisser fra rundt 1900, som viser at han forsøkte ulike løsninger for å formidle den opplevelsen han ønsket å få fram. I 1901 stoppet Sohlberg å male på det store bildet han var i gang med, og han tok ikke opp arbeidet før i 1911. Våren 1914 klarte han endelig å ferdigstille maleriet, og Vinternatt i Rondane vakte stor interesse da det ble stilt ut på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Sohlberg hadde malt inn et kors i Høgronden, som for å understreke den nærmest religiøse følelsen man kunne få i vinterfjellet. I et brev han skrev til moren i desember 1901 skriver han hvordan «fjeldet i vinter gjør en taus, grebet, man føler noget af det samme indunder en vældig kirkevælvning, bare tusinde gange stærkere». Bildet ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet i 1918.

Sohlberg laget flere versjoner av Vinternatt i Rondane; et maleri som sto ferdig i 1924 har en rev i forgrunnen av bildet, mens fargelitografiet fra 1917 ligger tett opp til maleriet fra 1914.

Røros

Blomstereng nordpå (1905) er et av Harald Sohlbergs fineste arbeider.
Blomstereng nordpå av . Falt i det fri (Public domain)

I 1902 flyttet Harald Sohlberg til Røros sammen med sin kone Lilli. Hans hovedverk fra Røros er Natt, et strengt symmetrisk bilde av Røros kirke med kirkegården i forgrunnen. Sohlberg malte bildet på stedet, om kveldene. Bildet er likevel ikke en naturtro gjengivelse av motivet; eksempelvis lot han være å ta med sakristiet, slik at bildet skulle få en større ro og monumentalitet.

Sohlberg malte også mange fine gatebilder fra Røros, som Fra Røros, Lillegaten (1902) og Efter Snøstorm (1903), begge i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet.

Motivet til En blomstereng nordpå (1905) er hentet fra Gullikstad ved Røros. Det er et stemningsfullt aftenbilde med en rektangulær eng med prestekrager, og med fullmånen som kaster sitt lys over landskapet fra sin posisjon sentralt i bildet. Fra samme sted er Landeveien (1905), et nattbilde hvor veien slynger seg innover i bildet, mot mørke blå fjell som tegner seg mot en himmel der solrefleksen fortsatt henger igjen.

Øvrige verk

Maleri fra 1903.
Natt, Røros kirke av . CC BY ND 2.0
Maleri fra 1899.
Sommernatt av . CC BY NC 2.0

Sohlberg forlot Røros i 1905, og malte i de følgende årene bilder med motiv fra Oslofjorden. I Slagen i Vestfold fant han motivet til stemningsbilder som Fiskerens hus (1906) og Et hus ved kysten (1907). Det siste ble stilt ut på Biennalen i Venezia.

Sohlberg har også malt bybilder fra Kristiania (Oslo), som det fine vinterbildet Fra Sagene (1911, Rasmus Meyers Samlinger) og Rønner og fabrikker (1913), som er en framstilling av et arbeiderstrøk ved Akerselva. I fremstillingen av de falleferdige husene, framstilt med tykt pålagte farger i en mørk koloritt, aner vi Sohlbergs sympati for de fattige i samfunnet.

Våraften, Akershus (1913) er et stemningsbilde fra Akershus festning, hvor en stor ask tegner sin mektige silhuett mot en gyllengul aftenhimmel og en rødlig farget fjord. Enda mer stilisert er Fra Akershus (1924-25), der den orangefargede fjorden kontrasteres mot det grønne gresset i forgrunnen, og de stiliserte blå åsene i bakgrunnen står i klar kontrast til den gyllengule himmelen bak.

Sohlberg malte ikke bare aftenlandskaper. I 1895 malte han det lyse Ettermiddagssol (Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet). Markens grøde (1916) er et fargesterk og dekorativt landskapsbilde fra Ås, der kulturlandskapet bølger over bildet i stiliserte fargeflater.

Fra et hjem (1919) tar opp temaet fra Sommernatt (1899), med bordet ute på altanen en stille aften. Bildet karakteriseres av den strenge symmetrien, understreket av den sentralt plasserte vindusrammen. Bildet har en liten fortelling; gjenstandene på bordet viser til ekteparet som nettopp har brutt opp og gått inn. Hverdagens lille verden settes opp mot naturens storslagne og nærmest religiøse stemning, understreket ved tårnet på Vestre Aker kirke som tegner seg mot den gylne aftenhimmelen.

Sohlberg var en sikker tegner, og han har også utført raderinger. I bestrebelsen etter å finne et dekkende uttrykk for sine naturopplevelser, brukte han lang tid på sine bilder. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier flere av hans fåtallige bilder.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjerke, Øivind Storm: Harald Sohlberg : ensomhetens maler, 1991, isbn 82-525-3539-9
  • Nordiske stemninger, 2003 (utstilling: Blaafarveværket, 2003), isbn 82-90734-32-8
  • Stenseng, Arne: Harald Sohlberg : en kunstner utenfor allfarvei, 1963
  • Østby, Leif: Harald Sohlberg, 1936

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg