Havdala, jødisk lovprisningsbønn som skiller mellom hellig og profan (vanlig) tid, og derved markerer sabbatens og festdagers slutt. Havdalas motsetning er kiddush, velsignelsen som innleder både sabbaten og helligdagene.

Ifølge Talmud kan forpliktelsen til å lese havdala føres tilbake til det som i rabbinsk tradisjon kalles Den store forsamling, en gruppe lærde menn som skal ha arbeidet med utviklingen av jødisk lov og tradisjon på 400-tallet og 300-tallet fvt., men skikken kan også være av senere dato. 

Havdala leses i synagogen, som en del av Attenbønnen, og resiteres  også over et beger vin som en avslutning av kveldsbønnen (ma´ariv). I tillegg holdes en liten seremoni i hjemmet etter solnedgang, der det sies velsignelser over vin (eller annen veske, som melk, juice eller øl) , krydder og lys. Spesielle kunstferdige krydderbokser er blitt en viktig del av jødisk kunsthåndverk gjennom tidene.  

I ortodokse jødiske familier er dette en seremoni der hele familien deltar. I ikke-ortodokse familier gjennomføres dette ritualet i varierende grad. Sefardiske og askenasiske jøder har ulike tradisjoner rundt denne seremonien, både når det gjelder valg av krydder, urter og melodier, men også når det gjelder kvinners forpliktelser til å lese havdala hvis ingen mann er tilstede.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.