Sefer ha-Bahir
Trykket i Amsterdam 1651
Sefer ha-Bahir
Av .
Livets tre

Diagram for livets tre fra kabbala.

Sefer ha-Bahir (Lysets bok) regnes som den første kjente teksten innenfor den jødiske mystiske retningen, kabbala. Sefer ha-Bahir søker å forstå hvordan Israels gud (JHVH) skapte verden, og hvordan han opprettholder og virker i den.

Sefer ha-Bahir er den første jødiske teksten der den guddommelige åndelige verden omfatter både feminine og maskuline elementer. Mange av dens forestillinger, ord og begreper ble videreført i den kabbalismen som utviklet seg i Nord-Spania (Gerona) fra 1200-tallet og i Galiea i Eretz Israel fra 1400-tallet.

Teksten

Sefer ha-Bahir er hovedsakelig skrevet på hebraisk, men med noen arameiske former og uttrykk. Den gir inntrykk av å være skrevet på 200-tallet, og fordi den åpner med ordene: «Rabbi Nehunia ben ha-Kanah sa», ble denne lenge ansett for å være forfatteren. De fleste forskere mener derimot at teksten har mange forfattere, og at den endelige redaksjonen fant sted i Provence eller Nord-Spania tidlig på 1200-tallet. Sefer ha-Bahir er ikke en bok i vanlig forstand, den er ikke omfangsrik, men vanskelig tilgjengelig. Den originale teksten har ingen bestemt inndeling eller nummerering, men moderne forskere, som Gershom Scholem, har laget ulike nummersystemer.

Mange av forestillingene og begrepene i Sefer ha-Bahir bygger på tidligere ideer, både fra Talmud, tidlig mystisk litteratur og Sefer Yetzira. Dagens forskere peker også på at rabbi Isak den blinde skrev mystiske tekster i Provence omtrent på samme tid, men uten å kjenne Sefer ha-Bahir. De var også han som innførte en del av den nye terminologien. Andre fremhever at noen av forstillingene kan ha oppstått blant askenasiske jøder nord for Alpene. Den kjente kabbalaforskeren Gershom Scholem, mente at enkelte forestillinger i Sefer ha-Bahir kunne ha en gnostisk opprinnelse, noe dagens forskere har ulike oppfatninger om.

Teksten består av en fortolkning (midrash) av skapelsesberetningen i 1. Mosebok og diskusjoner mellom navngitte tidlige rabbinere og deres elever. Enkelte fiktive skikkelser nevnes også. Formen er den samme som i tidligere rabbinske tekster, som Talmud. Utgangspunktet er at bak bibeltekstens åpenbare mening, som også vanlige lesere forstår, må det ligge et skjult univers og en dypere mening. Å få kunnskap og innsikt i denne skjulte verdenen krever spesielle evner og at man må veiledes av lærde mestere gjennom eksempler, parabler (fortellinger), debatt og tolkninger.

Forestillinger

Sefer ha-Bahirs hovedanliggende er å forklare hvordan en åndelig, usynlig og ideell guddommelig verden også kan fremstå som en virkelig og fysisk verden. Guds skaperord beskrives som en rekkefølge av ti guddommelige ytringer som fremstår som guddommelige utstrålinger hypostaser (attributter) og representerer ulike egenskaper ved guddommen, hvorav de viktigste er makt, visdom og innsikt. Disse guddommelige utstrålingene blir senere omtalt som sefirot (tall), et begrep som allerede ble brukt i den tidligere boken Sefer Yetzira.

Sefer ha-Bahir knytter Guds ti attributter til bildet av et symbolsk hellig tre (ilan) med grener og blader som sper seg ut i universet. Treet fremstår som en slags søyle som forbinder jorden og himmelen. Forestillingen, som senere kabbalister identifiserer med livets tre, ble en viktig del av den senere kabbala.

Teksten bruker familiemetaforer, og det feminine element fremstår som brud, søster, hustru datter og dronning, mens det maskuline element kalles konge, krone og likende. De feminine metaforene identifiseres med Guds tilstedeværen i verden, Shekhina, men dennes seksualiserte aspekter blir først videreutviklet av de senere kabbalistene.

De tidlige kabbalistene forestilte seg ikke en verden der det foregår en kamp mellom de og de onde makter. Onde krefter omhandles, men fremstilles oftest som en slags Gud sendebud og gis ingen selvstendig rolle. Onde krefter får en større rolle i senere kabbala.

Mennesket

En annen forestilling er at Gud trenger menneskene for at hans vilje kan gjennomføres. Denne forestillingen videreutvikles av senere kabbalister som virket i Eretz Israel (Landet Israel) på 1500-tallet (Isaac ben Salomon Luria) og fikk også innpass i hasidismen.

En annen forestilling, som ikke var akseptert av rabbinsk jødedom, er læren om sjelevandring eller gjenfødelse (gilgul). Forskere mener denne ideen kan ha kommet fra katarene i Provence. Å bli gjenfødt ble ansett som en straff for den som ikke hadde oppfylt sine religiøse plikter, men det ga mulighet for å sone i neste liv. Forestillingen om gjentatte gjenfødelser ble senere en viktig del av kabbala og av jødisk folkereligion i Øst-Europa.

Sefer ha-Bahir finnes i dag i engelsk oversettelse, både i bokform og elektronisk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dennis, Geoffrey W.: Sefer ha-Bahir. Selections from the Book of Brilliance, the Classic Text of Early Kabbalah. Llewellyn, USA. 2016.
  • Kaplan, Aryeh (oversetter og redaktør): The Bahir Illumination. Red Wheel/Weisser. Newburyport, Mass. USA. 2001.
  • Scholem, Gershom: On the Kabbalah and Its Symbolism. Schocken Books, New York 1996 (1965).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg