Mysterier, (til mystikk) kalles visse hemmelige gudstjenester som var forbundet med forskjellige seremonier og fester der bare særlig innvidde fikk være til stede.

Mysterier har sin opprinnelse hos naturfolkene; fra først av ligger for det meste vegetasjonskulter til grunn. Med hemmelige seremonier som minner om naturfolkenes, feiret man i Hellas en fest, thesmoforiene, til ære for Demeter; hensikten med festen var å fremme fruktbarhet. De opprinnelige greske mysterier er alle knyttet til visse slekter; f.eks. de elevsinske til Evmolpidene. Andre derimot, som de dionysiske og orfiske, har mer likhet med sekter, foreninger og sammenslutninger av likesinnede som søker å virke for sin tro, men som samtidig vil holde seg atskilt fra den store mengde ved at medlemmene må delta i visse bestemte kulthandlinger, iaktta visse renselser o.l. Slike sekter formidlet ofte fremmede religiøse strømninger, mest av orientalsk opprinnelse: Isismysterier (el. Osirismysterier) fra Egypt, Mithramysterier fra Persia, Attismysterier fra Lilleasia, Atargatismysterier fra Syria. Hekatemysterier fra Lilleasia bredte seg over Hellas og Romerriket, især i keisertiden.

Mens de hemmelige selskaper hos «primitive folk» har både en sosial og en religiøs oppgave, har mysterier bare religiøs hensikt. De har utvilsomt i mange tilfeller fremkalt en dypere og inderligere religiøsitet enn den man kunne finne hos den store mengde, som støttet seg til den offisielle kult. Mysterienes skarpe skille mellom innviede og uinnviede og deres sakramentale seremonier (dåp, nattverd o.l.) har delvis, iallfall når det gjelder det ytre mønster, øvd en sterk innflytelse på utformingen av den kristne kirkes kristendomsundervisning, gudstjeneste og hellige handlinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.