mysterier

Mysterier, i klassisk gresk og romersk religion var mysterier visse hemmelige gudstjenester som var forbundet med forskjellige seremonier og fester der bare særlig innvidde fikk være til stede.

Faktaboks

Uttale
mystˈerier

Mysterier hadde sin opprinnelse hos naturfolkene; fra først av ligger for det meste vegetasjonskulter til grunn. Med hemmelige seremonier som minner om naturfolkenes, feiret man i Hellas en fest, thesmoforiene, til ære for Demeter; hensikten med festen var å fremme fruktbarhet.

De opprinnelige greske mysterier er alle knyttet til visse slekter; for eksempel de elevsinske til Evmolpidene. Andre derimot, som de dionysiske og orfiske, har mer likhet med sekter, foreninger og sammenslutninger av likesinnede som søker å virke for sin tro, men som samtidig vil holde seg atskilt fra den store mengde ved at medlemmene må delta i visse bestemte kulthandlinger, iaktta visse renselser o.l. Slike sekter formidlet ofte fremmede religiøse strømninger, mest av orientalsk opprinnelse: Isismysterier (eller Osirismysterier) fra Egypt, Mithramysterier fra Persia, Attismysterier fra Lilleasia, Atargatismysterier fra Syria. Hekatemysterier fra Lilleasia bredte seg over Hellas og Romerriket, især i keisertiden.

Litteratur

  • Burkert, Walter: Oldtidens mysteriekulter, 1997, isbn 82-530-1911-4, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg