mysterier

Av .
Lisens: CC BY-NC-SA 4.0

Artikkelstart

Mysterier, eller mysteriekulter, var feiringer og kulter i gresk og romersk religion i antikken. I motsetning til kulter som ble feiret åpent i bybildet hvor alle borgere deltok, ble de fleste mysterier feiret for et mindre utvalg av initierte medlemmer i mer lukkede rom.

Faktaboks

Uttale
mystˈerier

Det var et stort mangfold av mysterier, men felles for de fleste var at innholdet i mysteriene var hemmelig og kun de som var initiert kunne delta. Initieringen ga tilgang til hemmelig kunnskap som i mange tilfeller førte til håp om et bedre liv etter døden. Denne type kunnskap omtales ofte som eskatologi.

De mest kjente mysteriene er enten knyttet til en spesifikk guddom, som Dionysos, Mithras eller Demeter, eller til mytiske personer, som Orfeus. Hemmeligholdelsen gjør at vi kjenner lite til innholdet i de ulike mysteriene. De få kildene vi har gir ofte kun en kort beskrivelse av noen aspekter av mysteriene. Mye av informasjonen vi har er bevart fra tidlig kristne forfattere som skrev polemisk mot mysteriene, men også fra andre antikke forfattere som Platon.

Mysteriefeiringen i Elevsis, utenfor Athen, er kanskje den mest kjente av mysteriene. Deltakelse her var forbeholdt borgerne av Athen og mysteriene var en viktig del av den athenske kalender. Andre eksempler er de såkalte orfiske mysterier (knyttet til Orfeus) og Mithrasmysteriene som var særlig populær blant soldater i Romerriket.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Burkert, Walter: Oldtidens mysteriekulter, 1997, isbn 82-530-1911-4, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg