Shekhina

Diagram for livets tre fra kabbala.

Artikkelstart

Shekhina var opprinnelig en jødisk betegnelse på Guds nærvær i verden. Forestillingen går helt tilbake til 2. Mosebok 28,8 som forteller at Gud sier: “Jeg vil bo midt blant dere”. Betegnelsen Shekhina brukes imidlertid først i Talmud og i jødisk fortellertradisjon (aggada). I middelalderen ble Shekhina et viktig begrep innenfor den jødiske mystikken, kabbala, der Shekhina representerer en feminin guddommelig kraft.

Faktaboks

Uttale

shakha

Etymologi

hebraisk, shakhan, å bo

Også kjent som

Shekhinah

Vår tids jødiske feminister griper ofte tilbake til middelalderens mystikk, som forestillingen om Shekhina, for å finne metaforer som kan representere et feminint aspekt ved guddommen.

Rabbinerne

Rabbinerne videreutviklet den bibelske forestillingen om Guds nærvær. Allerede i Talmud finner vi forestillingen om at Guds Shekhina ikke bare bor blant israelittene som folk, men også hos den enkelte. Ifølge denne oppfatningen er Shekhina tilstede i ethvert jødisk hjem, og i enhver forsamling der Toraens bud blir overholdt og der det hersker fred og fordragelighet (Talmud, Sotah 17a). Når israelittene (jødene) må dra i eksil, følger Shekhina med, og vender tilbake til Eretz Israel (landet Israel) når folket vender tilbake. Også den neste verden (Gan Eden/paradiset) fremstår som et sted der man kan møte Guds Shekhina.

Blant jødiske middelalderfilosofer oppsto en forestilling om at Shekhina også kunne skilles fra selve guddommen. Maimonides (cirka 1135–1204), så på Guds tilstedeværen, hans Shekhina, som det første Gud skapte og som hans lys eller herlighet (2. Mosebok 24,16 og Maimonides “More Nevukhim” 1,64). Maimonides mente også at det var Guds Shekhina som viste seg for profetene, og ikke Gud selv (More Nevukhim 1,21).

Kabbala

Innenfor den mystiske retningen kabbala er Shekhina er igjen en del av guddommen, ikke noe som er skapt. Shekhina fikk nå en helt ny og viktig betydning som den tiende og siste av Guds ti utstrålinger eller hypostaser (sefirot), og et kvinnelig element ved guddommen.

Allerede i det tidlige mystiske skriftet, Sefer ha-Bahir, fremstår Shekhina som Guds feminine aspekt (Shekhina er et hunkjønnsord) og omtales som datter eller mor. Det finnes også en forestilling om at hun personifiserer det jødiske folkets ånd og derfor kan lide sammen med dette folket. Kjente kabbalaforskere, som, Gershom Scholem, peker på at det er uklart hvordan disse mystiske forestillingene oppsto.

Da kabbala utviklet seg utover på 1200-tallet, ble forestillingen om Shekhina en stadig viktigere del av kabbalas forestillingsverden. Shekhina omfatter alle elementene knyttet til guddommens øvrige ti utrålinger (sefirot) og ble oppfattet som "himmelens port”, stedet der den guddommelige og den fysiske materielle verden møtes. På det kabbalistiske treet kalles Shekhina også Malkhuth (kongedømme).

Zohar

I det mest kjente kabbalistiske verket, Zohar, blir begrepet utviklet videre, og Shekhina omtales nå også som brud. Forholdet mellom Shekhina og Guds øvrige emanasjoner eller attributter (sefirot) får nå et mer seksualisert preg, og hele teologien blir mer erotisk. Ifølge Zohar må denne “bruden” være nær sin mannlige motpart for ikke å komme under innflytelse av onde krefter, som gjerne representeres gjennom Lilith og hennes demoniske avkom.

For de store mestrene innen kabbala var det viktig at deres lære ikke utviklet seg til det de selv anså for være overtro og magi. Det sensuelle preget er en av grunnene til at studiet av jødisk kabbala forutsetter inngående kjennskap til jødisk religiøs lov (halakha), samt undervisning og nøye innføring i den mystiske tenkemåten. Innføring i kabbalas verden har vært forbeholdt godt voksne menn helt frem til våre dager.

Den lurianske kabala

Utover på 1500-tallet, da de store kabbalistene virket i Galilea, som Isaac ben Salomon Luria (1534–1572), oppsto forestilling om at verden er i en tilstand av kaos og ubalanse, og at det jødiske folket er utvalgt til å gjenopprette verdens gode og paradisiske tilstand (tikkun). Ifølge denne læren kan det jødiske folket, og hvert enkelt menneske, gjennom sine handlinger bidra til at “Shekhina blir gjenforent med guddommen". Oppfatningen om at det jødiske folket kan bidra til å “reparere” universet er fremdeles viktig innenfor den jødiske retningen hasidismen. Men begrepet tikkun er også kjent blant mange andre jøder.

Feministisk jødedom

Innenfor vår tids feministiske jødedom harShekhina fått fornyet betydning som en betegnelse på Guds feminine aspekt. Hensikten er å nyansere den rabbinske jødedommens tradisjonelle androsentriske gudsbilde, der Gud omtales i hankjønnsform og med mannlige metaforer som “far”og “konge” og “herre", og der mannen og mannens anliggender står i sentrum.

Feministiske jødiske grupper har ulikt fokus, avhengig av hvorvidt det dreier seg om ortodokse miljøer eller tilhengere av en av de nyere, og mer utbredte, retningene (reformjødedom, konservativ jødedom, eller rekonstruksjonisme eller nye retninger som Jewish Renewal). Innenfor disse retningene deltar kvinner på like linje med menn i ritualene og ordinerer i dag også kvinnelige rabbinere. Noen mener at fortellinger om kvinner, ritualer og sosiale aktiviteter kan hjelpe kvinner til å komme i kontakt med Guds Shekhina, og slik føle Guds nærvær. Andre legger mer vekt på å understreke Guds feminine aspekter, og innenfor noen miljøer kan dette aspektet bli så sterkt at Shekhina får preg av å være en slags jødisk gudinne. Innenfor flere ulike jødiske miljøer er både de tradisjonelle bønnene og velsignelsene blitt endret for å gi mer plass til kvinners religiøse behov.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Biale, David: Eros and the Jews. From Biblical Israel to Contemporary America, Berkeley, Califorina 1997.
  • Maimonides, Moses: More Nevukhim. Guide to the Perplexed. Oversatt fra den arabiske originalutgaven av M. Friedländer med flere. Dover publications. New York 1956 (1904).
  • Novick, Leah (rabbi): On the Wings of Shekhinah. Rediscovering Judaism´s Divine Feminine. Quest books. Wheaton, Ill. 2008.
  • Scholem, Gershom: On the Mystical Shape of the Godhead. Basic Concepts of the Kabbalah. (Oversatt fra tysk av Joachim Neugroschel.) Schocken Bookes. New York 1991.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg