Akab

Akab var konge i Nordriket, Israel, om lag 873–852 fvt. Akab var sønn av Omri som bygget byen Samaria, hovedstaden i Nordriket. Akab var gift med Jesabel, prinsesse av Tyrus. Som sin far, er også Akab nevnt i ikke-bibelske kilder.

I bibeltekstene beskyldes både Akab, Jesabel og alle deres etterkommere for ugudelighet, og for å dyrke fremmede guder. Begge fremstilles som profetene Elia og Elisjas motstandere og anklages for å ha fremmet den såkalte Baal-kulten (i bibelsk språkbruk en betegnelse på dyrkelsen av kanaaneiske guder). Akab skal ha latt reise både et alter for Baal og en såkalt Ashera-pele, til tross for at han valgte å gi sine sønner navn som knytter dem til guden Jahve (1. Kongebok 16,32–33). Arkeologiske funn viser at mange blant innbyggerne i Nordriket har funnet plass for andre guder ved siden av den offisielle Jahve-kulten.

Mye tyder på at de såkalte «omridene» hersket over et større område, var gode organisatorer og krigere, og lot reise mange og store byggverk, som bymurer, slott og forsvarsverk. De senere tiårs arkeologiske utgravninger, og nye dateringsmetoder, har ført til at flere bygninger som tidligere ble tilskrevet kong Salomo, som de såkalte Salomos «staller» i Megiddo, nå blir datert til Akabs tid. Omris og Akabs ingeniører konstruerte også enorme underjordiske vanntunneler, som sikret byer som Megiddo og Hazor drikkevann under beleiringer.

Assyriske kilder viser at kong Akab deltok i det store slaget ved Qarqar i 853 fvt., der en vestlig koalisjon kjempet mot den assyriske kongen Salmanassar 3. Akab ble dødelig såret på et krigstokt til Gilead (1 Kongebok 22), men ble gravlagt hjemme i Samaria.