Jehu, ble konge i Nordriket, Israel, etter å ha drept kong Joram og dennes mor Jesabel. Beretningen om hærføreren Jehus sammensvergelse mot det regjerende kongehuset er overlevert i 2. Kongebok 9–10. Det fortelles at Jehu allierte seg med religiøse reformkretser, deriblant profeten Elisja. Jehu regjerte fra ca. 841 fvt. til ca. 818 fvt.

Bibeltekstene gir et bilde av en tid med både religiøse og politiske spenninger, da lærde kretser var opptatt av å gjøre den rene Jahve-kulten enerådende, men der både kongehuset og store deler av folket også deltok i andre kultformer, som dyrkelsen av Baal og Ashera

Tekstene fremstiller Jehus utrenskninger som en stor seier for den jahvistiske reformbevegelse, men innrømmer likevel at også under Jehus sønn og sønnesønn fortsatte folket sin gamle praksis (2. Kongebok 12, 3) og  det sto fremdeles en Ashera-statue (eller pæle) i Samaria (2. Kongebok 13,6).

Men oppsatanden kan også ha hatt andre grunner. Arameernes beleieringer hadde ført til store økonomiske problemer for befolkningen (2. Kongebok 6, 24–25). Hasael av Damaskus  seire, og Moabs oppstand mot omridenes herredømme førte til at israelittene tapte sine store landområder øst for elven Jordan. Under Jehus regjeringstid mistet Nordriket derfor mye av sin tidligere makt og betydning, ikke minst da Salmanassar 3s felttog mot landene i vest førte til at Jehu måtte betale tributt til Assyria.

Dette kan være avbildet på Salmanassar 3s sorte obelisk, funnet i Nimrud, ved Tigris' østre bredd. Et av feltene viser en israelittisk konge, kallt "Yaw, sønn av Omri", som ligger på kne foran Assyrias konge. De fleste forskere mener dette henviser til Jahu. I følge assyriske annaler skal hendelsen ha funnet sted i 841 fvt.

Bibelteksten gir inntrykk av at Jehu døde en fredelig død, og at han ble gravlagt i Samaria.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.