Sarepta, oldtidsby i Fønikia (nå i Libanon), mellom Sur (oldtidens Tyros)  og Sidon. Byen er kjent for oss gjennom fortellingen om Elia og Sareptas krukke (1. Kongebok, 17,10–24.) Stedet heter nå Sarafand.

Under en langvarig tørkeperiode, da det var knapt med både vann og mat, sa Gud (JHVH) til Elia at han skulle dra til en enke i Sarepta, der han ville få begge deler. Men da han kom dit, hadde hun bare en neve mel og en skvett olje igjen, akkurat nok til seg selv og sønnen. Elia ba henne likevel gå hjem og begynne å bake et lite brød til ham selv, noe hun også gjorde. Elia forklarte at det var Guds vilje at hennes melkrukker og oljemugger deretter alltid ville være fulle. Derav uttrykket Sareptas krukke. Fortellingen slutter med å beskrive hvordan Elia ber Gud om å kurere enkens sønn fra en alvorlig sykdom som takk for enkens hjelp.

Hendelsen nevnes også i Lukas 4,26, der Jesus minner om at Gud også hjelper ikke-jøder.

Motivet har også vært populært i kunsten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.