Adonaj, er et hebraisk ord som betyr “min herre”. I klassisk hebraisk språk fungerte det som høflig tiltale til en mann av høy sosial rang. Ordet brukes i den hebraiske grunnteksten til Bibelen (Det gamle testamente) som en av flere betegnelser på Gud. I denne bruken var Adonaj ikke ulikt betegnelsen "Herre" som også i norske (og andre språks) bibeloversettelser tjener som betegnelse for Gud.

Ordet Adonaj har en lang og komplisert brukshistorie i kristne bibler, og er her knyttet sammen med Guds eget navn. I den bibelhebraiske litteraturen har Gud et egennavn som skrives med konsonantene JHVH. Navnet var flittig brukt og finnes over 6000 ganger i bibeltekstene. Men etter hvert som tekstene ble betraktet som hellige, oppfattet man dette navnet som så hellig at det ikke kunne uttales, og derfor vet vi ikke lenger nøyaktig hvordan navnet lød. På den tiden ble nemlig hebraiske tekster skrevet med kun konsonanter. Vokalene (og dermed uttalen) i bibeltekstene ble overlevert muntlig. Forskning viser at første stavelse i Guds navn var “Jah”, og de fleste forskere mener at ordet som helhet ble uttalt “Jahve” eller kanskje “Jahu” (eller liknende). Etter at navnet gikk av bruk, var situasjonen at i de hebraiske bibeltekstene sto det “JHVH”, men i stedet for å si “Jahve” (eller liknende) uttalte man ordet "Adonaj" (altså “herre”). På 600-800 tallet av vår tidsregning (grovt regnet 1000 år etter at bibeltekstene ble forfattet) etablerte masoretene (jødiske lærde som hadde ansvar for å overlevere bibeltekstene) et system for å notere også vokalene og uttalen i bibeltekstene. Teksten med konsonanter var nå oppfattet som hellig og kunne ikke endres. Derfor beholdt masoretene alltid de opprinnelige konsonantene også i de få tilfellene der de mente at konsonant-teksten var feil. For å sikre at lesningen likevel ble riktig, valgte masoretene å føre inn vokalene til det ordet som de mente skulle leses på dette stedet. I margen på manuskriptet førte de også opp de konsonantene som de mente var riktige. Slik gjorde masoretene også i tilfellet med Guds navn. I bibeltekstene er derfor konsonantene JHVH utstyrt med vokalene fra det ordet som skulle leses (Adonaj). Effekten av dette er at den som ikke kjenner det masoretiske systemet og leser konsonanter og vokaler slik de står i middelalder-manuskriptene, kommer til å uttale Guds navn (JHVH) som Jehova(h). Denne uttalen av Guds navn oppstod altså ikke før kristne bibeloversettere i middelalderen og senere kom til å misforstå hvordan de jødiske hebraiske bibeltekstene skulle leses. Gjengivelsen "Jehovah" kom inn i en rekke engelske bibeloversettelser og fungerte lenge nettopp som et egennavn for Gud. Slik fikk de kristne biblenes Gud igjen et egennavn, slik Gud opprinnelig hadde hatt i de hebraiske tekstene – men det var altså ikke lenger det samme navnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. mars 2009 skrev Svein Helge Eliassen

Artikkelen avsluttes med "Da kristne oversettere på 1500-tallet misforstod dette, oppstod gudsnavnet Jehova, som aldri hadde eksistert."

I Aschehougs papirleksikon sto det om 'Jehova' at det var en falsk uttale av gudsnavnet Jahve. Ettersom uttale av et navn på et annet språk enn grunnspråket neppe kan kalles 'falsk', kunne dette ikke oppfattes som annet enn et forsøk på å så tvil omkring bruken av stavemåten idag.

Når det i denne artikkelen sies at gudsnavnet Jehova aldri har eksistert, kan det da ligge lignende holdninger bak?

Sannheten er jo at den opprinnelige hebraiske uttalen av tetragrammet ikke kan fastslås idag, men at både 'Jahve' og 'Jehova' er vanlige norske gjengivelser av gudsnavnet. De fleste hebraiskkyndige foretrekker Jahve.

6. april 2009 svarte David Olsen

Såvidt det fremgår er det mange forskere som heller til at navnet opprinnelig ble uttalt Jahu eller Jahuwah eller noe i den retningen. Fra den hebraiske grunnteksten i Bibelen kjenner man kortformen Jah. Jeg skal se om jeg finner noen kilder.

6. april 2009 skrev David Olsen

Ordet "Adonaj" betyr "min herre" såvidt det fremgår. Det burde stå i artikkelen.

6. april 2009 skrev David Olsen

http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=52&letter=N&search=Names%20of%20God

http://mb-soft.com/believe/txh/namesgod.htm

http://www.hebrew4christians.com/Names_of_G-d/Adonai/adonai.html

21. januar 2012 skrev Gunnar Johansen Sveen

Jehova er Guds navn. Det navnet har eksistert helt siden jødedommen ble grunnlagt. Til og med jødene i dag sier noe motvillig at hvis man skal uttale Guds navn, er det Jehova.

16. april 2015 skrev Anne Marit Godal

Takk for kommentarar. No er artikkelen oppdatert.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.