engel

Engel, overnaturlig åndevesen som opptrer som Guds sendebud i religioner der åpenbaring spiller en vesentlig rolle (parsisme, jødedom, kristendom, islam). Etter gammel jødisk tro rådet Jahve over en himmelsk hærskare av overjordiske vesener, men først under innflytelse fra zoroastrismen fikk engletroen en viktig rolle i jødedommen. Så sent som på Jesu tid nektet saddukeerne å tro på engler.

Det er særlig i de jødiske apokalyptiske skriftene at det fortelles om engler, og om deres viktige kosmiske funksjoner. Med erkeengelen i spissen danner de et himmelsk hierarki. Antallet erkeengler oppgis til fire, seks eller sju. Den øverste er Mikael, Israels skytsengel, andre er Rafael, Gabriel og Uriel. I 1 Mos 6 fortelles det om «gudesønnene» som syndet med «menneskedøtrene». Disse ble oppfattet som falne engler, og de opptrer senere som demoner i Satans tjeneste.

Senjødiske forestillinger om engler ble overtatt av Det nye testamente, der de beskrives som himmelske sendebud og åpenbaringsformidlere, som personlige skytsengler og som oppvartende og lovprisende tjenere ved Guds trone. Særlig hører vi om engler i forbindelse med Jesu gjenkomst og den siste dom.

I Koranen får engler en sentral plass. I sure 2,177 sammenfattes islam slik: «Å tro på Gud og på Dommens dag, på englene, Skriften og profetene». Koranen omtaler englenes oppgaver og funksjoner; de er åndelige lysvesener som befinner seg i Guds nærhet og lovpriser ham. De er også budbringere til menneskene; profeten Muhammed mottok åpenbaringene gjennom en engel, ifølge tradisjonen engelen Gabriel. Med utgangspunkt i Koranen utarbeidet muslimsk teologi en lære om englene, om deres natur, om de angeliske hierarkier og om deres virke blant menneskene.