Engel

Engel. Straffende engel, malt på mur, 1405. Detalj. Kollegiatkirken Ennenat, Puy-de-Dôme, Frankrike.

Av /KF-arkiv ※.
Hvile på vei til Egypt
Caravaggios skildring av en rast da Maria og Josef flyktet med Jesus til Egypt da Herodes ville drepe alle guttebarn. Fra rundt 1597
Englene kastes ut av himmelen
Illustrasjon til John Miltons Paradise Lost, 1866.

En engel er et overnaturlig åndevesen. Engler opptrer som Guds sendebud i religioner der åpenbaring spiller en vesentlig rolle, for eksempel i parsisme, jødedom, kristendom og islam.

Faktaboks

Etymologi
av gresk ‘sendebud’

Det gamle Midtøsten

Dagens forestillinger om engler har røtter i Det gamle Midtøsten. Fra det gamle Egypt, Byblos og Det gamle testamente kjenner vi til forestillinger om kjeruber: Et mytologisk vesen som ble fremstilt som et dyr eller et menneske med vinger. Kjerubene var tenkt som himmelske vesener, men ble fremstilt i statuer og bilder som blant annet voktet palasser og templer.

Zoroastrismen regnes som en viktig inspirasjonskilde for englemotivet i de monoteistiske religionene. Ideen om skytsengler er for eksempel trolig inspirert av zoroastrismens forestilling om fravashier, som var en slags beskyttende ånder som hadde sitt tilholdssted i himmelen. Ideen om sju erkeengler, som nevnes i de gammeltestamentlige apokryfene Tobit og Enok, minner om de sju Amesha Spenta («de udødelige hellige» eller «livsfremmende udødelige» i zoroastrismen. Det var nær kontakt mellom zoroastere og jøder under eksilet i Babylon (586–538 fvt.), noe som sannsynligvis førte til utvikling av ideen om engler i den tidlige jødedommen.

Jødedom

Ifølge tekstene i Den hebraiske bibelen / Det gamle testamente rådet Jahve over en himmelsk hærskare av overjordiske vesener. Englene kunne både hjelpe og straffe menneskene (2. Kongebok 19,35). Men først etter eksilet i Babylon og under innflytelse fra zoroastrismen fikk engletroen en større rolle i jødedommen. Englene fikk nå egne navn, personligheter og innbyrdes rang. I tiden rundt vår tidsregnings begynnelse var synet på englene og deres roller et av de spørsmålene de ulike retningene innenfor datidens jødedom, saddukeerne og esseerne var uenige om.

Apokalypser

Det er særlig i de jødiske apokalyptiske skriftene fra denne tiden at det fortelles om engler og deres viktige kosmiske funksjoner. Med erkeengelen i spissen danner de et himmelsk hierarki. Antallet erkeengler oppgis til fire, seks eller sju. Den øverste er Mikael, Israels skytsengel, andre er Rafael, Gabriel og Uriel. I første Mosebok 6,4 fortelles det om «gudesønnene» som syndet med «menneskedøtrene». I de apokalyptiske skriftene blir disse oppfattet som falne engler, og de kan senere også opptre som demoner i Satans tjeneste.

Rabbinsk jødedom

Denne forestillingen ble likevel ikke en del av den rabbinske jødedommen. I de etterbibelske jødiske skriftene, som Talmud og midrash, opptrer engler i mange og ulike roller, men også de onde englene er underlagt Gud. Den senere jødiske fortellertradisjonen, aggada, har likevel utviklet forestillinger om onde engler og om dødsengelen som venter ved sykesengen. De jødiske filosofene, som Maimonides, betraktet engler mer som åndelige vesener underlagt Gud. Innenfor dagens jødedom anser de aller fleste engler for å være symbolske og poetiske skikkelser.

Kabbala

Innfor den jødiske mystikken, kabbala, har engletroen fått en større betydning. Her finnes både engler av begge kjønn og med enorm makt. Innenfor kabbalistiske kretser kan englene påkalles hjelp av amuletter og spesielle bønner.

Kristendom

Jødiske forestillinger om engler ble videreført i kristendommen. I Det nye testamentet blir engler beskrevet som himmelske sendebud og åpenbaringsformidlere, som personlige skytsengler og som oppvartende og lovprisende tjenere ved Guds trone. Ifølge evangeliene skal Jesus ha snakket om engler ved flere anledninger. Han skal blant annet ha sagt at de som følger ham «har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt» (Matt 18,10). To engler blir nevnt ved navn i Det nye testamentet: Gabriel, som forteller Maria at hun vil få en sønn som skal bli den lovede Messias (Luk 1,26-38) og Mikael, som kjemper mot Djevelen (Jud 9). Begge disse englene forekommer også i Daniels bok i Det gamle testamentet.

I det nye testamentet hører vi særlig om engler i forbindelse med Jesu gjenkomst og den siste dom. I Johannes' åpenbaring opptrer engler som tegn på at Jesus kommer tilbake: «Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler omkring tronen og de fire skapningene og de eldste – det var myriader på myriader og tusener på tusener.» (Åp 5,11). Det fortelles også at engler vil forkynne dommen over menneskene ved dommedag. Som Guds sendebud vil englene blant annet bringe straff til de som har handlet mot Guds vilje (Åp 15-16).

Islam

Engler har en sentral plass i Koranen. I sure 2,177 sammenfattes islam slik: «Å tro på Gud og på Dommens dag, på englene, Skriften og profetene». Koranen omtaler englenes oppgaver og funksjoner; de er åndelige lysvesener som befinner seg i Guds nærhet og lovpriser ham. De er også budbringere til menneskene; profeten Muhammed mottok åpenbaringene gjennom en engel, ifølge tradisjonen engelen Gabriel. Med utgangspunkt i Koranen utarbeidet muslimsk teologi en lære om englene, deres natur, de angeliske hierarkier og deres virke blant menneskene.

Fremstilling

Engler fremstilles oftest som bevingete menneskelige vesener. Opprinnelsen til dette kan ligge i bibeltekstene, som omtaler overmenneskelige vesener som kjeruber og serafer med vinger (2. Mosebok 25,20 og Jesaja 6,2). Men også mesopotamiske og egyptiske guddommer og guddommelige vesener kunne fremstilles med vinger. Vingene tjente både som beskyttelse av gjenstander eller personer og muliggjorde forestillinger om vesener som beveget seg mellom himmel og jord.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Rune Busk

Hei
Jeg trodde engler, eller engelvesener var eldre. At de hadde sin rot i Mesopotamia.

svarte Margrethe Løøv

Hei! Ja, engler forekommer i både gresk og mesopotamisk religion. Det kommer såvidt frem gjennom henvisningen til "parsisme" i ingressen, men vi bør få skrevet litt mer om engleforestillinger i eldre religiøse tradisjoner på sikt.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg