Store norske leksikon
.jpg){kind=link}
En engel er et overnaturlig åndevesen. Engler opptrer som Guds sendebud i religioner der åpenbaring spiller en vesentlig rolle, for eksempel i parsisme, jødedom, kristendom og islam.
Faktaboks
- Etymologi
-
av gresk ‘sendebud’
Engel. Straffende engel, malt på mur, 1405. Detalj. Kollegiatkirken Ennenat, Puy-de-Dôme, Frankrike.
Caravaggios skildring av en rast da Maria og Josef flyktet med Jesus til Egypt da Herodes ville drepe alle guttebarn. Ca 1597.
Illustrasjon til John Miltons Paradise Lost, 1866.
Jødedom
Ifølge tekstene i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamente rådet Jahve over en himmelsk hærskare av overjordiske vesener. Englene kunne både hjelpe og straffe menneskene (2. Kongebok 19,35). Men først etter eksilet i Babylon (586–538 fvt. og under innflytelse fra zoroastrismen fikk engletroen en større rolle i jødedommen. Englene fikk nå egne navn, personligheter og innbyrdes rang. I tiden rundt vår tidsregnings begynnelse var synet på englene og deres roller et av de spørsmålene de ulike retningene innenfor datidens jødedom, saddukeerne og esseerne, var uenige om.
Apokalypser
Det er særlig i de jødiske apokalyptiske skriftene fra denne tiden at det fortelles om engler, og om deres viktige kosmiske funksjoner. Med erkeengelen i spissen danner de et himmelsk hierarki. Antallet erkeengler oppgis til fire, seks eller sju. Den øverste er Mikael, Israels skytsengel, andre er Rafael, Gabriel og Uriel. I første Mosebok 6,4 fortelles det om «gudesønnene» som syndet med «menneskedøtrene». I de apokalyptiske skriftene blir disse oppfattet som falne engler, og de kan senere også opptre som demoner i Satans tjeneste.
Rabbinsk jødedom
Denne forestillingen ble likevel ikke en del av den rabbinske jødedommen. I de etterbibelske jødiske skriftene, som Talmud og midrash, opptrer engler i mange og ulike roller, men også de onde englene er underlagt Gud. Den senere jødiske fortellertradisjonen, aggada, har likevel utviklet forestillinger om onde engler og om dødsengelen som venter ved sykesengen. De jødiske filosofene, som Maimonides, betraktet engler mer som åndelige vesener underlagt Gud. Innenfor dagens jødedom anser de aller fleste engler for å være symbolske og poetiske skikkelser.
Kabbala
Innfor den jødiske mystikken, kabbala, har engletroen fått en større betydning. Her finnes både engler av begge kjønn og med enorm makt. Innenfor kabbalistiske kretser kan englene påkalles hjelp av amuletter og spesielle bønner.
Kristendom
Jødiske forestillinger om engler ble overtatt av Det nye testamentet, der de beskrives som himmelske sendebud og åpenbaringsformidlere, som personlige skytsengler og som oppvartende og lovprisende tjenere ved Guds trone. Særlig hører vi om engler i forbindelse med Jesu gjenkomst og den siste dom.
Islam
Engler har en sentral plass i Koranen. I sure 2,177 sammenfattes islam slik: «Å tro på Gud og på Dommens dag, på englene, Skriften og profetene». Koranen omtaler englenes oppgaver og funksjoner; de er åndelige lysvesener som befinner seg i Guds nærhet og lovpriser ham. De er også budbringere til menneskene; profeten Muhammed mottok åpenbaringene gjennom en engel, ifølge tradisjonen engelen Gabriel. Med utgangspunkt i Koranen utarbeidet muslimsk teologi en lære om englene, om deres natur, om de angeliske hierarkier og om deres virke blant menneskene.
Fremstilling
Engler fremstilles oftest som bevingete menneskelige vesener. Opprinnelsen til dette kan ligge i bibeltekstene, som omtaler overmenneskelige vesener som kjeruber og serafer med vinger (2. Mosebok 25,20 og Jesaja 6,2). Men også mesopotamiske og egyptiske guddommer og guddommelige vesener kunne fremstilles med vinger. Vingene tjente både som beskyttelse av gjenstander eller personer, og muliggjorde forestillinger om vesener som beveget seg mellom himmel og jord.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.