Jeriko, Palmebyen, oldtidsby 10 km nord for Dødehavet, nå ruinfeltet Tell es-Sultan i Jordandalen ved oasebyen Ariha, 250 m under havets overflate (den laveste by i verden).
Utgravninger, som fra 1952 ble ledet av Kathleen Kenyon, har vist at Jeriko er en av Jordens eldste byer. I lagene ned til 15 m under overflaten finnes ingen keramikk, men spor av en by med hus av teglstein, og med festningsmurer og vollgraver.
Størst oppsikt vakte en rekke hodeskaller, gipset og malt så de fikk et livaktig utseende; trolig har de spilt en religiøs eller magisk rolle. C-14-prøver fra noen av disse lagene har gitt en datering til ca. 6800 f.Kr., mens lagene under er datert til mellom 9680 og 7770 f.Kr. (epipaleolittisk tid). Jeriko blir dermed verdens eldste kjente by, grunnlagt i en tid da klimaet var mye fuktigere enn det senere ble.
Da klimaet ble tørrere, kom det en kulturell tilbakegang, og også siden har Jeriko hatt en vekslende skjebne. Byen ble ødelagt i slutten av mellombronsealderen, tidlig på 1500-tallet f.Kr., bygd opp igjen ca. 1400 f.Kr. og igjen ødelagt omkring 1325 f.Kr. Ingen rester av bymuren fra denne tiden er bevart. De bymurrester som den britiske arkeologen John Garstang daterte til 1400 f.Kr., ble av Kenyon datert mye tidligere, til tidlig bronsealder. Rent arkeologisk er det derfor ikke mulig å si noe nærmere om Josvas erobring av Jeriko.
Byen var bebodd også i hellenistisk og romersk tid og i tidlig arabisk tid. På 300-tallet e.Kr. holdt en kristen menighet til her. Rester også av en synagoge fra 500-tallet e.Kr.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.