Lilit, opprinnelig navnet på en babylonsk kvinnelig demon (Lilitu), knyttet til sandstormer, og kjent så langt tilbake som i 3. årtusen fvt. Hun neves allerede i eposet om Gilgamesj. Lilith ble oppfattet som ung, selvstendig og farlig, og hennes seksualitet var både fristende og truende for menn. Etter hvert ble hun også kjent i Syria og Fønikia

Lilit nevnes bare en gang i Den hebraiske bibelen (Jesaja 34,14). Hun ble likevel en fryktet og legendeomspunnet skikkelse i både kristen og jødisk folketro. Bibelens to fortellinger om hvordan mennesket ble skapt (1. Mosebok 1, 27 og 1. Mosebok 2, 21–23), ble etter hvert opphavet til forestillingen om at Lilit var Adams første hustru, som i følge jødisk fortellertradisjon, haggada, ble skapt av jord som ham, og derfor ville ha samme rettigheter som ham, også seksuelt. Ifølge Talmud måtte dette dreie seg om en annen kvinne enn den "hjelper" som senere ble skapt av Adams ribben i 1 Mosebok 2,22.

Lilit skal etter kort tid være blitt så sint over Adams vegring mot et likestilt forhold at hun dro sin vei og ble mor til en mengde demoner (shedim). Ifølge én tradisjon var Adam selv far til en del av disse demonene. Lilit ble nå oppfattet som en kvinnelig nattdemon, basert på navnets tilnytning til ordet laila, (natt) og fremstilt som et bevinget vesen med langt, flagrende hår. I Talmud finner vi forestillingen om at hun oppsøker menn som sover alene (Babylonske Talmud, Sabbat, 151b). Hennes oppgave var nå også å straffe nyfødte barn for fedrenes synder. 

Boken Ben Siras alfabet, som er en samling parodiske og seksuelt ladete fortellinger, skrevet i Babylonia på 900-tallet evt., gir en mer utfyllende beskrivelse av hennes roller. Den forteller at tre engler, på Guds befaling, skal ha fulgt etter henne og fått et løfte om at hun ikke ville skade babyer som bar amuletter med englenes navn. Dette ga opphavet til den gamle jødiske skikken med å beskytte små barn med amuletter, ofte i form av en hånd eller en davidstjerne. Ifølge folketroen er gutter spesielt utsatt de første åtte dagene av sitt liv, og jenter i de første tjue.

På 1200-tallet, og ikke minst i den jødiske kabbalas hoveverk, Zohar, har Lilit fått en enda mer fremtrendene rolle som nattens sensuelle og farlige fristerinne, som oppsøker fromme jødiske menn som sover alene, i den hensikt å avle små demoner. På 1200-tallet oppsto også ideen om at hun var gift med den store demonen Samael, og representerte en slags kvinnelig part av det demoniske. I følge Zohar er Lilit nærmest roten til alt ondt i verden (Zohar III, 19a).

Også i kristen tradisjon ble Lilit knyttet til forestillingen om demoner, hekser og hekseri. Fantasiene rundt Lilit ble også blandet sammen med synet på Eva som farlig fristerinne, og som den som var ansvarlig for mannens synder. På bilder fra middelalderen finner vi slangen i Paradiset avbildet med både kvinneansikt og vinger. 

Vår tids jødiske feminister har gitt Lilit en ny betydning. Hennes selvstendighet og krav om likestilling blir nå, av mange, sett på som et ideal. Allerede i 1976 oppsto det jødiske feministiske tidsskriftet, Lilith, som tar opp et stort antall aktuelle temaer knyttet til likestilling mellom kjønnene.

I nordisk folketradisjon er Lilit stammor til de underjordiske (huldrefolket).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.