brit mila

Selve omskjæringen og den tilhørende religiøse seremonien foretas på guttens åttende levedag, forutsatt at det dreier seg om en frisk gutt. Ellers venter man til guttens helsetilstand tillater inngrepet. En brit mila kan også foretas på en sabbat eller på yom kippur, dager da man ellers ikke skal foreta ikke-livsnødvendige medisinske inngrep. En utsatt brit mila kan derimot ikke foretas på slike dager.

I henhold til jødisk tradisjon er det farens ansvar å få sønnen omskåret, men selve inngrepet foretas av en spesialist på akkurat dette inngrepet (mohel), hvis mulig i nærvær av minst ti myndige menn (minyan). I flere nyere jødiske retninger kan nå også kvinner telle med i en minyan. Under inngrepet ligger barnet på en pute på gudfarens fang. Askenasiske og sefardiske jøder har noe ulik praksis når det gjelder både hvor og hvordan ritualene foregår, hvilke bønner som leses etc. Men seremonien avsluttes alltid med en fest for familie og venner.

Innenfor de ikke-ortodokse jødiske retningene, som konservativ jødedom, reformjødedom og rekonstruksjonisme, har enkelte i de senere år reist spørsmål rundt omskjæring av gutter. Dette henger også sammen med den generelle samfunnsdebatten rundt temaet i USA, der omskjæring har vært svært utbredt, også blant ikke-jøder.

Mange reformjøder og tilhengere av rekonstruksjonismen lar nå sine sønner omskjære av leger, noe som ikke regnes som en fullverdig brit mila av ortodokse jøder.

Det blir nå også utviklet alternative jødiske navneseremonier for gutter, som brit shalom. Disse innebærer ikke omskjæring. Enkelte av de ikke-ortodokse retningenes rabbinere sier seg nå også villige til å lede slike seremonier.

Opp gjennom historien har jødenes omskjæringspraksis vakt motstand blant ikke-jøder, og til tider også blant jøder selv. Under hellenismens innflytelse, der menn drev sport på stadion i naken tilstand, gjennomgikk jødiske sportsmenn ofte operative inngrep for å forsøke å skjule sporene etter omskjæringen. I visse perioder forbød de hellenistiske herskerne jødiske tradisjoner som omskjæring og feiring av sabbaten. Dette vakte alltid stor motstand fra den jødiske befolkningen.

I de senere år har ideene om barns grunnleggende rettigheter fått mange lands politikere til å vurdere om det skal være tillatt å omskjære barn av ikke-medisinske grunner. Også i Norge i dag er det sterke krefter som søker å forby omskjæring av små gutter. Ifølge dagens norske lovverk lov skal inngrepet i utgangspunktet foretas av en lege, men selve inngrepet kan likevel utføres av en jødisk mohel, forutsett at en lege er tilstede og tar ansvaret.

• jødedom
• omskjæring