forsoningsdagen

Instrumentet sjofar brukes for å markere at jom kippur er over

Stella Levi/Getty. Gjengitt med tillatelse

Forsoningsdagen, yom kippur, er den helligste og mest alvorstunge dagen i det jødiske religiøse året. Dagen blir overholdt som et bots- og fastedag, der alt ikke livsnødvendig arbeid må unngås. Overholdelse av yom kippur er påbudt i henhold til Toraen (3. Mosebok 23, 26–32 og 25,9) og er den eneste av jødiske religiøse fastedagene som også overholdes når den faller på en sabbat

Dagen faller på den 10. tishrei (september/oktober) og avslutter den ti dager lange botsperioden som begynner med rosh ha-shana. Bønner om tilgivelse preger hele denne perioden. 

Dagen markeres med en 25 timer lang faste, da det hverken er lov å spise eller drikke, sminke seg eller ha seksuell omgang. I tillegg gjelder alle de vanlige sabbatsforbudene. Ifølge jødisk religiøs lov, halakha, er alle kvinner over 12 år, og alle menn over 13 år, underlagt denne plikten. 

I 2017 begynner yom kippur ved solnedgang den 29. september. I 2018 begynner yom kippur ved solnedgang den 18. september.

Da tempelet i Jerusalem var jødenes sentrale religiøse samlingspunkt, ble dagen markert med særlige offerritualer i tempelet, frembragt av øverstepresten personlig (3. Mosebok 16). Først var det en offerseremoni i tempelet, der øverstepresten ba om forlatelse for sine egne og hele folkets synder. Deretter fulgte øversteprestens eneste årlige inntreden i tempelets aller helligste. Den andre delen av ritualet besto i at en saubukk (syndebukk) ble pålagt alle folkets synder og sendt ut i ørkenen for å dø. 

Etter ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem i år 70 evt., ble markeringen av yom kippur forflyttet til den enkelte jøde, familien og synagogen. 

Ifølge rabbinsk tradisjon er rosh ha-shana dagen da Gud bestemmer hvert enkelt menneskes skjebne i året som kommer. Frem til yom kippur er det likevel mulig å få endret avgjørelsen, hvis man angrer sine synder og ber om tilgivelse. Yom kippur kalles  derfor også yom ha-din, eller dommens dag, siden Gud skal ha fattet sin endelige beslutning på denne dagen. 

Rabbinerne lærer at mennesket kan få tilgivelse for alle synder begått mot Gud, men for urett begått mot ens medmennesker må man først søke tilgivelse fra den, eller dem det gjelder. Det er derfor vanlig å ordne opp i sine mellommenneskelige forhold før yom kippur. Man kan heller ikke velge å handle uærlig eller umoralsk i løpet av året, i den visshet at man får tilgivelse på yom kippur.

Blant strengt praktiserende sefardiske, og noen ortodokse jøder, er det vanlig å forberede seg til yom kippur gjennom ritualet kapparot, der man symbolsk overfører sine synder til en hane eller høne, som deretter slaktes og gis til de fattige. Noen erstatter dette med å gi pengegaver, og egne bokser til dette formål sette frem i synagogene. I noen ortodokse miljøer er det også vanlig at menn oppsøker et rituelt bad, mikve, før yom kippur.

Shofar fra 1700-tallet av Center for Jewish History/Yeshiva University Museum. CC BY 2.0

Dagen innledes med en kveldsgudstjeneste i synagogen og den spesielle, bønnen Kol nidre (Alle løfter), der menigheten i fellesskap søker tilgivelse for alle eventuelle uoppfylte løfter gitt til Gud. De faste bønnene er holdt i "vi-form" for å markere at alle er ansvarlige for hverandre, men det er også mulighet for å bekjenne personlige overtredelser.

I løpet av forsoningsdagen er det fem gudstjenester i synagogen, men mange ortodokse menn oppholder seg der kontinuerlig fra solnedgang til solnedgang. Menn bruker tallit (bønnesjal) ved alle gudstjenenestene. For å markere at dette er en spesiell dag, som handler om renhet og tilgivelse, er synagogens forheng og tekstiler hvite på denne dagen. I askenasiske ortodokse synagoger bruker både rabbineren og kantoren hvite kapper. 

Yom kippur avsluttes med den såkalte avslutningsgudstjenesten (Neila), og blåsing i bukkehornet (shofar). Familien samles deretter i hjemmet for å innta et lett måltid for å bryte fasten. For mange er det tradisjon å begynne forberedelsene til løvhyttefesten, sukkot, denne kvelden.

På forsoningsdagen er det knapt biler på gatene i Israel. Her fotgjengere og barn på rulleskøyter i Tel Aviv, 2014.

av Dnaveh/Istockphoto. Gjengitt med tillatelse

Dagen markeres også av mange ikke-ortodokse jøder verden over, men det kan variere mye hvor nøye den enkelte overholder fasten, eller besøker synagogen

Blant ortodokse og konservative jøder blir fasten overholdt hvis overhodet mulig. Syke mennesker kan likevel spise og drikke ganske små mengder mat, og ta sine medisiner, hvis legen eller rabbineren mener dette er nødvendig. Dette er fordi rabbinerne lærer at ingen religiøs forpliktelse skal true liv eller helse. Ifølge gammel tradisjon skal man heller ikke vaske seg, pynte seg eller sminke seg på denne dagen. Ortodokse jøder bruker heller ikke lærsko. 

I staten Israel er alle ikke-livsnødvendige arbeidsplasser stengt, busser og biler kjører ikke (med mindre det dreier seg om liv og helse), flyplassene er stengt, og TV og radio sender ikke. Også ikke-religiøse holder seg gjerne i tilbaketrukket ro for ikke å forstyrre andre. (Mange barn lar seg likevel friste til å prøve syklene sine på de bilfrie veiene!)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.