Forsoningsdagen, yom kippur, er den helligste og mest alvorstunge dagen i det jødiske religiøse året. Den faller på den 10. tishrei (september/oktober) og avslutter den ti dager lange botsperioden som begynner med rosh ha-shana. Overholdelse av yom kippur er påbudt i henhold til Toraen (3. Mosebok 23, 26–32 og 25,9). 

Dagen markeres med en 25 timer lang faste, da det hverken er lov å spise eller drikke. I tillegg gjelder alle de vanlige sabbatsforbudene. Ifølge jødisk religiøs lov, halakha, er alle friske kvinner over 12 år, og menn over 13 år, underlagt denne plikten. 

Ifølge rabbinsk tradisjon er rosh ha-shana dagen da Gud bestemmer hvert enkelt menneskes skjebne i året som kommer. Frem til yom kippur er det likevel mulig å få endret avgjørelsen, hvis man angrer sine synder og ber om tilgivelse. 

Yom kippur kalles også yom ha-din, eller dommens dag, for på denne dagen skal Gud ha fattet den endelige beslutningen om hvilken skjebne den enkelte får i det kommende året. Mange ortodokse jøder forbereder seg derfor til yom kippur gjennom forskjellige symbolske riter (kapparot).

Rabbinerne lærer at mennesket kan få tilgivelse for alle synder begått mot Gud, men for synder begått mot ens medmennesker må man først søke tilgivelse fra den det gjelder. Man kan heller ikke velge å handle urett i løpet av året, i den visshet at man får tilgivelse på yom kippur.

Dagen markeres også av mange ikke-ortodokse jøder verden over, men det kan variere mye hvor nøye den enkelte overholder fasten, eller besøker synagogen.

Blant ortodokse og konservative jøder blir fasten overholdt nøye. Syke mennesker kan likevel spise og drikke ganske små mengder mat, og ta sine medisiner, hvis legen eller rabbineren mener dette er nødvendig. Dette er fordi rabbinerne lærer at ingen religiøs forpliktelse skal true liv eller helse.

Ifølge gammel tradisjon skal man heller ikke vaske seg, pynte seg eller sminke seg på denne dagen. Ortodokse jøder bruker heller ikke lærsko. 

I staten Israel er alle ikke-livsnødvendige arbeidsplasser stengt, busser og biler kjører ikke, flyplassene er stengt og TV og radio sender ikke. Også ikke-religiøse holder seg gjerne i tilbaketrukket ro for ikke å forstyrre andre. (Mange barn lar seg likevel friste til å prøve syklene sine på de bilfrie veiene!)

Dagen innledes med en kveldsgudstjeneste i synagogen og den spesielle bønnen Kol nidrei (Alle løfter), der menigheten i fellesskap søker tilgivelse for alle eventuelle uoppfylte løfter gitt til Gud. 

I løpet av forsoningsdagen er det fem gudstjenester i synagogen, men mange ortodokse menn oppholder seg der kontinuerlig hele dagen. Dagen avsluttes neste kveld med den såkalte avslutningsgudstjenesten (Neila), og blåsing i bukkehornet (shofar).

Familien samles deretter i hjemmet for å innta et lett måltid for å bryte fasten. For mange er det tradisjon å begynne forberedelsene til løvhyttefesten, sukkot, denne kvelden.

Da tempelet i Jerusalem var jødenes sentrale religiøse samlingspunkt, ble dagen markert med særlige offerritualer i tempelet, frembragt av øverstepresten personlig (3. Mosebok 16). Først var det en offerseremoni i tempelet, der øverstepresten ba om forlatelse for sine egne og hele folkets synder. Deretter fulgte øversteprestens eneste årlige inntreden i tempelets aller helligste. Den andre delen av ritualet besto i at en saubukk (syndebukk) ble pålagt alle folkets synder og sendt ut i ørkenen for å dø. 

Etter ødeleggelsen av tempelet i år 70 evt., blir dagen overholdt som et bots- og fastedag, og hvile fra alt arbeide. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.