Økonomi og næringsliv i El Salvador

El Salvador var i tiårene etter 1950 preget av stabil økonomisk vekst, og landet utviklet seg til å bli det mest industrialiserte av de mellomamerikanske statene. Borgerkrigen, som brøt ut i 1979, førte til store ødeleggelser i landets økonomi. Ved midten av 1980-årene var arbeidsløsheten anslått til 30 %, og ytterligere 40 % ble regnet som undersysselsatte. Fra midten av 1980-årene ble den økonomiske situasjonen bedret, og siden 1989 har landet hatt betydelig vekst, delvis som en følge av en generell omlegging av den økonomiske politikken i markedsorientert retning. I 1993 var arbeidsledigheten kommet ned i 10 %.; i 2002 var den nede i 6,2 %. El Salvador har flere ganger vært rammet av naturkatastrofer, bl.a. ble hovedstaden San Salvador delvis ødelagt av et jordskjelv i 1986. Flere jordskjelv i 2001 gjorde også stor skade, likeledes en alvorlig tørkeperiode samme år. Etter borgerkrigens opphør ble tidligere statseide deler av næringslivet privatisert, og ved midten av 1990-årene var 90 % på private hender. I 2002 arbeidet ca. 20 % av arbeidsstyrken innen jordbruk, skogbruk og fiske, like mange arbeidet innen industri og bergverk, mens over halvparten av arbeidsstyrken arbeidet i de tjenesteytende næringer. I et forsøk på å stabilisere økonomien ble USD gradvis innført fra 2001 som offisiell valuta, og colon trykkes ikke lenger.

El Salvador er en av Latin-Amerikas største kaffeprodusenter. Kaffen dyrkes 950–1850 moh., særlig i Santa Ana-distriktet. Den ensidige avhengigheten av kaffedyrkingen har i senere år avtatt, men kaffe står fortsatt for størstedelen av landets eksportinntekter. Kaffeindustrien ble alvorlig rammet på 2000-tallet av både jordskjelv og tørke. For eksport dyrkes også bomull, sukkerrør og kokosnøtter. Til eget forbruk dyrkes mais, hirse, ris, bønner, tobakk og grønnsaker, men korn må også importeres. Store deler av den dyrkede jorden eies av et fåtall rike familier (de såkalte «14 familiene»). En jordreform ble lovet i 1980, og mangelen på gjennomføringen av denne var den viktigste drivkraften blant dem som støttet geriljaen i borgerkrigen.

El Salvador er det mest industrialiserte landet i Mellom-Amerika. Dette skyldes delvis utbyggingen av vannkraften i Río Lempa, som begynte i 1950-årene. Tekstil- og næringsmiddelindustrien er best utbygd, men landet fremstiller også skotøy, møbler, farmasøytiske varer og gummivarer. Acajutla har petroleumsraffineri og fabrikker for produksjon av sement og kunstgjødsel. En betydelig del av industriproduksjonen i El Salvador foregår i s.k. maquila-soner (eg. maquiladoras) hvor eksportorientert industri er basert på importerte komponenter.

Siden 1980 har El Salvador hatt store underskudd i sin handel med utlandet. Under borgerkrigen var landet svært avhengig av finansiell bistand fra USA. El Salvador mottar også betydelige summer fra salvadoranere bosatt i utlandet. Etter krigen har en gjenoppbyggingsprosess kommet i gang med støtte fra Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet. Over halvparten av landets eksport kom i 2003 fra maquila-soner. Eksporten domineres av jordbruksprodukter, med kaffe, reker, bomull og sukker som de ledende eksportvarer. Importen omfatter bl.a. matvarer, råolje og maskiner. Handelspartnere er først og fremst USA og andre land i Mellom-Amerika.

El Salvador har et bedre utviklet veinett enn de øvrige statene i Mellom-Amerika. Veinettet er på i alt ca. 10 000 km. Den panamerikanske hovedvei går gjennom landet. Jernbanene (smalsporede) er statseide, og forbinder bl.a. hovedstaden San Salvador med havnebyen Acajutla. Internasjonal lufthavn (Cuscatlán) finnes ved San Salvador. De viktigste havner er Acajutla og La Unión/Cutuco. Noe skipstrafikk går også via Puerto Barrios i Guatemala.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.