FNs tusenårsmål, ambisiøs målsetting om sosial og økonomisk utvikling 2000-15, vedtatt av FNs generalforsamling ved inngangen til det nye årtusen. Tusenårsmålene rommer åtte delmål, og med utgangspunkt i 1990 er det for hvert av dem satt opp indikatorer for måling av resultatoppnåelse. Ved utgangen av 2011 synes det klart at man på verdensbasis vil nå enkelte av de åtte målene, mens man på andre områder vil han et betydelig etterslep i 2015.

Dette gjelder halvering av ekstrem fattigdom, dvs. andel av befolkningen som daglig lever på mindre enn 1.25 dollar, og regnes innfridd - tross betydelige nasjonale og regionale ulikheter. Optimismen er særlig basert på betydelig økonomisk vekst i Kina og andre asiatiske land, og FNs siste årsrapport over utviklingen forespeiler en lignende utvikling for Afrika - med anslagsvis 36 pst. ekstremt fattige i 2015 mot 58 pst. i 1990.

Dette slår fast at man i 2015 skal oppnå allmenn grunnskoleutdanning. FNs tall gir grunn til optimisme; i 1999 gikk 82 pst. av barn i omtalte aldersgruppe på skole, ti år senere var prosenttallet 89.

Dette handler om å fremme likestilling og styrke kvinners stilling har de siste årene vært under press, bl.a. som følge av de internasjonale økonomiske krisene som generelt rammer kvinners sysselsetting sterkere enn menns. Tradisjonell og dyptsittende diskriminering av kvinner og jenter, økonomisk, sosialt og rettslig, preger dessuten samfunnsbildet i mange land. Innen utdanning har man imidlertid de senere årene sett positive tendenser; ulikheten mellom antall jenter og gutter som går på skole er i utviklingsland mer enn halvert i tiåret fra 1999. Også på deler av politikk-feltet er utviklingen positiv, eksempelvis var andelen kvinnelige parlamentarikere i 2010 18 pst., mot 12 pst. ti år tidligere.

Dette vektlegger reduksjon av dødeligheten blant barn under fem år med to tredeler, fra 1990 til 2015. Måloppnåelsen så langt viser at dødeligheten pr. tusen levendefødte var 99 pst. i 1990 mot 66 pst. i 2008. I tråd med denne utviklingen var antallet ettåringer vaksinert mot meslinger 80 pst. i 2009, mot 69 pst. i 1990.

Dette sikter mot bedre helse for gravide og fødende kvinner. Selv om ulike indikatorer, og da særlig bedre tilgang på helsetjenester, viser betydelig fremgang, er det tvilsomt om FNs målsetting om å redusere mødredødeligheten med 75 pst. vil bli innfridd. Mens dødeligheten blant gravide og fødende kvinner i 1990 var 440 pr. 100 000 fødsler, var tilsvarende tall 290 i 1998.

Dette søker stans og reversering i spredningen av HIV/AIDS, malaria og andre alvorlige sykdommer innen 2015. På global basis ble antallet HIV-smittede om lag firdoblet i perioden 1990-2009, men bl.a. en markert bedring i tilgangen på retrovirale medisiner har det siste tiåret økt levetiden for HIV-smittede betraktelig. Økt tilgang på myggnett og bedre behandlingstilbud har i samme periode styrket kampen mot malaria og redusert antall dødsfall knyttet til tuberkulose.

Dette rommer målsettinger om bærekraftig utnytting av naturressurser, halvering av antall mennesker som ikke har tilgang til sikkert drikkevann og grunnleggende sanitære forhold samt betydelig bedring i leveforholdene for mennesker som lever i slumområder. Ved inngangen til 2012 er det ikke grunn til stor optimisme mht. å skape en miljømessig bærekraftig utvikling i global sammenheng, men for enkelte delmål er utviklingen positiv. Dette gjelder bl.a. befolkningens tilgang til sikkert drikkevann og holdbare sanitære forhold.

Dette skisserer en bedre situasjon for utviklingslandene mht. handel, gjeldsbelastning og ny teknologi. Mange svakt utviklede land har dratt nytte av nedbygging av toll- og avgiftssatser, men gevinsten har vært beskjeden for mange av de minst utviklede land hvis få eksport- produkter ofte møter proteksjonisme når de utfordrer tilsvarende i-landsprodukter. Utviklingslandenes samlede gjeldsbyrde er redusert over det siste tiåret, men tendensen er ikke entydig og ulikhetene er store land og regioner imellom. Bruken av mobiltelefoner og internett har en formidabel økning i mange utviklingsland.

Selv om det er gjort store fremskritt for å nå FNs målsettinger, står man på flere områder overfor store utfordringer. Høsten 2012 fremla organisasjonen Countdown to 2015, som overvåker utviklingen, en rapport som anslår at bare 23 av 75 land vil nå målene i forhold til barnedødelighet, mens ni av landene anslås å nå målene om redusert mødredødelighet. Omtrent samtidig publiserte legetidsskriftet The Lancet en artikkel hvor forfatterne slår til lyd for at FN utvider sitt tidsperspektiv fram mot 2035. Dette under henvisning til markert endrete forutsetninger som den globale finanskrisen og tiltagende miljøproblemer. 

Forskerne bak Countdown report fremholder på sin side at de ser små tegn på fremgang for tusenårsmål nummer åtte; forming av et globalt partnerskap for utvikling. Forskerne peker på at nedgangen i den offisielle bistanden utgjør det sterkeste tegnet på svekket måloppnåelse. Bistanden fra verdens rikeste land, som utgjør Development Assistance Committee (DAC), falt i 2011 med nesten tre pst. til 133 milliarder dollar. 16 av de 23 DAC-land som inngår i analysen kuttet i sin bistand, som etter reduksjonen utgjør 0,31 pst. av DAC-landenes samlede bruttonasjonalprodukt.

De største fallene i bistandsbudsjettene så man i Hellas og Spania, som følge av den økonomiske krisen, etterfulgt av Østerrike og Belgia. Også Japans bistand falt merkbart, og FN-rapporten fastslår at den internasjonale bistand må mer enn dobles om de ambisiøse tusenårsmålene skal bli nådd. Bare Danmark, Luxemburg, Nederland, Norge og Sverige har opprettholdt et bistandsnivå over FNs målsetting om 0,7 pst. av landenes bruttonasjonalprodukt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.