Syntetiske fibre, samlebetegnelse for fibrer som fremstilles syntetisk med råolje som viktigste råstoff. Den kjemiske oppbygging legges til grunn for en inndeling av fibrene i forskjellige typer. De mest kjente er polyamid, polyester, akryl og polypropylen. Dessuten har man modakryl, polyetylen, polyklorid, de meget elastiske fibrene elastan og elastodien. Mindre vanlige er vinylal og trivinyl.

Tidligere benyttet fiberprodusentene sjelden generiske betegnelser. I stedet brukte de sine egne registrerte varemerker.

Kjemisk sammensetning har avgjørende betydning for en rekke av fibrenes bruks- og vedlikeholdsegenskaper. Men fiberegenskapene kan også varieres innen visse grenser ved styring av de kjemiske reaksjonene under fremstillingen og de fysiske forhold under spinneprosessen. Dette gjelder f.eks. diameter, tverrsnittets form, styrke, elastisitet, svellingsevne, krymping, glans og smeltepunkt. – De syntetiske fibrene er termoplastiske, dvs. de mykner ved oppvarming og kan da gis en form som er stabil inntil de igjen oppvarmes til samme temperatur eller høyere. Dette utnyttes til å gi fibrene forskjellige former for krusning (se teksturering) og til å hindre at tekstiler eller plagg krymper, krøller eller mister formen.

Det fremstilles også syntetiske fibrer som krymper opp til 40 % ved behandling med varmt vann eller varm luft. Ved å blande vanlige fibrer som bare krymper ubetydelig med slike høytkrympende fibrer, kan man oppnå helt spesielle effekter, f.eks. luftige, voluminøse stoffer til bekledning. Bortsett fra superabsorberende fibrer tar syntetiske fibrer opp lite fuktighet og blir lett statisk elektriske. Den elektrostatiske oppladningen kan reduseres betydelig ved å modifisere polymeren eller å tilsette «fremmedstoffer» til fibrene under spinningen (karbon, kobbersulfid o.a.). Dette brukes bl.a. ved fremstillingen av polyamidfibrer til tepper. De syntetiske fibrene angripes ikke av møll, andre insekter eller mikroorganismer, men har forskjellig brennbarhet. Se tekstilfibrer.

Det foregår mye forskning innenfor området. Det er ikke for å finne frem til nye fibrer, men for å gi de fibrene man kjenner flere og mer avanserte egenskaper, se mikrofiber. Intelligente tekstiler reagerer på ulike impulser og endres av dette. De er spesielt utviklet for idrett, militære og romfartsindustri. Den teknologien som bl.a. benyttes kalles nanoteknologi og består av en måte å manipulere grunnstrukturen i fibrene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.