Óscar Romero

Óscar Arnulfo Romero y Galdámez ble født i enkle kår i småbyen Ciudad Barrios i San Miguel-provinsen nordøst i El Salvador i 1917. Med betydelige intellektuelle anlegg ble han tatt opp på presteseminar allerede som 13-åring og fullførte utdanningen ved det jesuittiske universitetet (Universitá Gregoriana) i Vatikanet, hvor han ble presteviet i 1942. Etter å ha virket 20 år som prest i hjemprovinsen San Miguel og en periode med psykisk sykdom, ble han i 1966 sekretær for landets bispekonferanse og redaktør for erkebispesetets avis Orientación. Han ble så hjelpebiskop i hovedstaden San Salvador i 1970 og erkebiskop i 1977.

Da Romero ble utnevnt som erkebiskop, var El Salvador på randen av borgerkrig mellom en revolusjonær marxistisk inspirert geriljabevegelse og et sterkt høyreorientert og militært dominert regime. Romero ble av mange oppfattet som en konservativ kraft. Imidlertid ble han en svært aktiv kirkelig leder som tydelig og systematisk fordømte den omseggripende politisk volden i borgerkrigens første fase. På den katolske kirkes radiostasjon leste han etter messen hver søndag opp lister over foregående ukes drepte, torturerte og forsvunne. Med en lytterprosent på over 70 på landsbygda ble erkebiskopen en kjent og omstridt figur, også internasjonalt.

Aktivismen mot vold og de fattiges lidelser førte til at han i vide kretser ble oppfattet som en tilhenger av frigjøringsteologien og tesen om å gi de fattige forrang. I intervjuer om sin teologi forklarte imidlertid Romero at «det finnes to frigjøringsteologier, en åndelig og en timelig», og at han ikke var tilhenger av den materielle (marxist-inspirerte) varianten. Videre kunne han absolutt ikke godta noen deling av kirken i én for de fattige og én for de rike, for «det finnes bare én kirke, en kirke som ærer den levende Gud og som vet hvordan man gir det jordiske sin relative verdi.» Teologisk sto han slik like nær de åndelige karismatikerne i Opus Dei som frigjøringsteologene. I sine siste messer understreket Romero stadig at så vel soldater som fattigbønder er «av samme folk», at «Guds lov sier du skal ikke drepe» og, med adresse til juntaen som nylig hadde grepet makten, at «reformer stenket i blod er virkningsløse.» Han avsluttet sin siste preken med ordene «jeg bønnfaller dere, jeg ber, jeg beordrer dere i Guds navn: stans undertrykkelsen!»

Drapet på Romero ble beordret av major Roberto D'Aubuisson og utført av en dødsskvadron, i dette tilfellet profesjonelle drapsmenn og agenter fra sikkerhetstjenesten hvor også D'Aubuisson hadde arbeidet. Seks uker etter drapet inntok politiet landeiendommen hvor gjerningsmennene oppholdt seg. D'Aubuisson ble fengslet, men åtte av 14 militære kommandanter valgte å beskytte sin tidligere kollega, hvorpå han ble sluppet fri. I stedet ble D'Aubuisson hovedarkitekten bak oppbyggingen av det ekstreme høyrepartiet ARENA, som siden har spilt en hovedrolle i salvadoransk politikk og blokkert all rettsforfølgelse inntil landets høyesterett i 2016 opphevet amnestiet fra borgerkrigens avslutning i 1992. En uke etter kanoniseringen i 2018 av Romero tok en salvadoransk domstol ut tiltale mot den eneste gjenlevende av gjerningsmennene, kaptein Álvaro Saravia. Saravia ble dømt for utenomrettslig henrettelse og forbrytelser mot menneskeheten av en føderal domstol i California i 2004 og har siden levd i skjul.

Romero ble gravlagt i krypten under katedralen i San Salvador 30. mars 1980. Hele 250 000 mennesker deltok. I urolighetene som fulgte, ble et sted mellom 30 og 50 mennesker drept. Etter krigen bekreftet sannhetskommisjonen D'Aubuissons rolle i drapet, men ARENA blokkerte alle forsøk på et krigsoppgjør. Fra og med 1983 var forskjellige presidenter i USA orientert om hendelsesforløpet, men de valgte å ikke utfordre sine salvadoranske allierte.

Veien til kanonisering var på tilsvarende måte preget av uenighet om Romeros antatte politiske tilhørighet og balansene mellom forskjellige katolske ordener samt mellom Vatikanet og de respektive nasjonale katolske kirker.

I 2010 ga president Mauricio Funes statens offisielle unnskyldning for drapet, og i 2014 ble landets hovedflyplass oppkalt etter Romero. I 2010 erklærte FNs generalforsamling 24. februar som dag for «retten til sannhet om grove menneskerettighetsbrudd» til minne om Romero. I 2011 ble krypten besøkt av USAs president Barack Obama, og i 2015 ble den besøkt av FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Romero ble helgenkåret 14. oktober 2018.

• El Salvadors historie