Vest-Agder, er Norges sørligste fylke. Det omfatter kyststrekningen fra Kvåsefjorden øst for Kristiansand til Åna-Sira, den nedre del av Otras dalføre og de nord–sørgående dalene Mandalen, Audnedalen, Lyngdalen, Kvinesdalen og Sirdalen med omliggende skogs-, hei- og fjellområder. Fylket grenser i øst og nord til Aust-Agder og i vest til Rogaland. I Vest-Agder ligger Norges sørligste punkt, øya Pysen, sørøst for Mandal; Lindesnes er sørligst på fastlandet.

Vest-Agder ble opprettet som fylke 1685 ved deling av daværende Agdesiden (Christiansand) amt i Nedenes (nåværende Aust-Agder) og Lister og Mandal amt (nåværende Vest-Agder). Åseral ble overført fra Nedenes til Lister og Mandal amt 1880. Vest-Agder fikk sitt nåværende navn 1919.

Om navnet, se Agder.

Fylkesvåpenet (godkjent 1958) har et gull eiketre mot en grønn bakgrunn; gjenspeiler natur, næringsliv og historie.

Vest-Agder ligger i sin helhet innenfor det sørnorske grunnfjellsområdet. I sørøst består berggrunnen for det meste av gneis, lenger vest og nord er innslaget av granitt større. Strøkretningen er hovedsakelig nord–sør, noe vassdragene bærer tydelig preg av. Ved Knaben øverst i Kvinesdalen betydelig molybdenforekomst som frem til 1974, da driften ble nedlagt, var blant Europas viktigste molybdenbrudd. Ved kysten kvarts- og feltspatforekomster som tidvis har vært drevet.

Løsavsetningene i fylket er beskjedne, noe som avspeiles i begrensede arealer til jordbruk. Etter istiden ble bare små områder oversvømmet av havet. Den marine grense ligger på om lag 50 m i fylkets østlige områder, noe lavere mot grensen til Rogaland. Tvers over de nord–sørgående dalene har man en morene etter et opphold i isens tilbaketrekning. Denne demmer opp bl.a. Lygne i Lyngdalen og Sirdalsvatnet. Jordsmonnet består de fleste steder av en oftest tynn bunnmorene fra istiden; i de nedre delene av dalene har man marine avsetninger. Ytre del av Lista har betydeligere løsavsetninger. Disse er brakt med isen, avsatt her under istiden og danner en lav, flat kystbrem utenfor det bakenforliggende heilandskapet.

Landskapet er småkupert ved kysten med for det meste lave, skogløse koller og trebevokste smådaler innimellom. Høydeforskjellene i kyststrøkene er tydelig større vest for Lindesnes, og fjordene er her gjennomgående betydelig lengre enn i øst. Fra øya Hidra, og vestover til fylkesgrensen, er kysten svært lite innskåret av fjorder. Utenfor kysten ligger en vakker skjærgård. Denne mangler imidlertid vest for Hidra og utenfor Lindesnes og Lista. Fra kysten strekker flere nord–sørgående daler seg nordover med heiområder imellom. Dalene går jevnt over i de bakenforliggende hei- og fjellområdene. Skoggrensen når opp i 600 moh. i øst og 400 m i de vestlige deler av fylket. Heiene er således skogkledde inntil 60–70 km fra kysten i øst og 25–30 km i vest. Omkring de øvre deler av Kvinesdalen og Sirdalen ligger fjellområdene ca. 1000 moh. Mot grensen til Valle i Aust-Agder, lengst nord i fylket, ligger den høyeste toppen, Urddalsknuten (1433 m).

Jord- og skogbruk

Jordbruksarealet er gått ned siden 1950-årene, fra 224 000 daa i 1959 til 193 400 daa i 2005, 2,7 % av fylkets areal. Brukene er gjennomgående små, i 2005 151 daa i gjennomsnitt mot 195 daa i landet som helhet, og dette henger sammen med bl.a. topografien. Bare 27 % av brukene med over 5 daa jordbruksareal var på over 200 daa (hele landet 37 %). Av jordbruksarealet ble 2005 bare 5 % brukt til korn, mens 93 % ble brukt til slått og beite. Melkeproduksjon betyr mest i jordbruket. I nord blir store områder benyttet som beite for sau, men disse kommer vesentlig fra Rogaland. Saueholdet utgjorde 2004 29 000 dyr (vinterforede). Jordbruket betyr relativt sett mest i de indre strøk, men fylkets viktigste jordbruksarealer finnes i de nedre deler av dalene og på Lista. I de vestre og indre bygder er saueholdet størst.

Det meste av skogen finnes i de nedre dalene og i heiene mellom disse. Helt ute ved kysten er det mer sparsomt med skog. Det produktive skogarealet er om lag 2420 km² og utgjør ca 33 % av arealet i fylket. Samlet skogavvirkning til salg og industriell produksjon var 2004 ca. 167 700 m³.

Fiskerier

I 2004 ble det i Vest-Agder ilandført om lag 11 600 tonn fisk til en samlet verdi av 120,4 mill. kr. I fangstverdi er rekefisket viktigst og utgjør 53 % av verdien, makrellen utgjør ca. 16 %, sild i alt 10 % og torsk ca. 4 %.

Energi

Elektrisitetsforsyningen formidles gjennom distribusjonsnett som eies av Kristiansand Energiverk AS og Vest-Agder Energiverk. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og de to nevnte kraftforetakene.

Nettoforbruk av elektrisk energi 2003 var i alt 5761 GWh. Årlig produseres om lag 7,8 % av landets totale kraftproduksjon innen fylket (9344 GWh i 2006). Det aller meste av produksjonen foregår i vassdragene Otra (812 GWh), Mandalselva (1730 GWh) og Sira, med overføring av vann fra Kvina (6703 GWh). Totalt er det 24 vannkraftstasjoner i drift i fylket. Gjenværende utbyggbar vannkraft er ca. 1465 GWh midlere årsproduksjon (3,0 % av landets totale gjenværende potensial) hvorav 796 GWh er vernet (2005).

Turisme

Vinterturismen er i vekst, med turistsentre og alpinanlegg bl.a. i Sirdal, Kvinesdal og Åseral, men fortsatt er Agderfylkene sommerferiefylkene fremfor noen. Skjærgården i Vest-Agder er tett bebygd med hytter og ferieanlegg. I 2005 hadde fylkets hoteller, gjestgiverier mv. til sammen 531 000 gjestedøgn (3,1 % av landets gjestedøgn); den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen var på 48,7 % (rom). Av fylkets mange turistattraksjoner kan nevnes Lindesnes med fyrtårn (inntil 21. juni 2007 Norges sørligste punkt på fastlandet), Christiansholm fort og Dyreparken i Kristiansand, de gamle bygningsmiljøene i Ny-Hellesund, Loshavn og Svinør og de nedlagte gruvene i Knaben. Også Tonstad kraftverk er et godt besøkt turistmål, likeledes veteranjernbanen som trafikkerer den sørligste delen av Setesdalsbanen i Vennesla (Grovane–Røyknes).

Sørlandsbanen går øst–vest gjennom fylket et stykke innenfor kysten. De mange nord–sørgående daler har nødvendiggjort en rekke lange tunneler på Sørlandsbanen mellom Kristiansand og grensen mot Rogaland, bl.a. landets 4. og 5. lengste jernbanetunneler, Kvinesheitunnelen (9065 m) og Hægebostadtunnelen (8474 m). E 18/E 39 (E 18 øst for Kristiansand) går gjennom fylket like innenfor kysten. Veien passerer alle de viktigste tettstedene unntatt Farsund og Vennesla. I nord går Rv. 42 (Arendal–Egersund) gjennom fylket, på tvers av de nord-sørgående dalførene. I flere av disse dalene går riksveier som binder de indre strøk sammen med kystområdene, bl.a. Setesdalsveien (Rv. 9, Kristiansand–Haukeligrend) nordover fra Kristiansand og Rv. 43 nordover fra Farsund og Lyngdal. Vest-Agder hadde i 2005 3911 km offentlige veier, 4,2 % av landets veinett. Kristiansand har fergeforbindelse til Danmark. Kjevik flyplass ved Kristiansand har i tillegg til en rekke innenlandske forbindelser også internasjonal trafikk. Flyplassen på Lista har bare charter- og godstrafikk.

	Areal (km²)	Innb. 2006
Kristiansand	277	76 917
Mandal	222	14 069
Farsund	262	9 446
Flekkefjord	543	8 852
Vennesla	384	12 513
Songdalen	216	5 621
Søgne	151	9 609
Marnardal	395	2 171
Åseral	888	894
Audnedal	251	1 556
Lindesnes	317	4 486
Lyngdal	391	7 296
Hægebostad	462	1 583
Kvinesdal	963	5 564
Sirdal	1 555	1 740
I alt	7 276	162 317

	Innb. 2006
Kristiansand	64 930
Vennesla	11 009
Mandal	10 281
Søgne	7 650
Flekkefjord	5 682
Lyngdal	3 753
Farsund	3 105
Skålevik	2 635
Liknes	2 147
Vanse	1 934
Nodeland	1 845
Justvik	1 613
Tveit	1 390
Strai	1 332
Vigeland	1 289
Nodelandsheia	1 152
Vestbygda	1 105

• Vest-Agder fylkeskommunes nettsider

• Klima
• Befolkning
• Industri
• Tjenesteyting
• Administrasjon, skoler m.m
• Språk