Fortolkning, den mening en person finner i for eksempel en tekst, et kunstverk, et skuespill, en handling eller i et utsagn. De humanistiske vitenskaper (som idéhistorie, historie, litteraturvitenskap, musikkvitenskap og teatervitenskap) er utpregede fortolkende vitenskaper, derfor har spørsmålet om hvordan forståelse oppnås, og hva forståelse er stått sentralt. Hermeneutikk, læren om fortolkning, har blitt oppfattet som de humanistiske vitenskapenes metode. Hermeneutikkens undersøkelsesobjekt er ulike former for menneskelige utrykk, og hensikten med undersøkelsen er å oppnå forståelse. Wilhelm Dilthey trakk et skarpt skille mellom åndsvitenskapenes mål om å forstå og naturvitenskapenes mål om å forklare (se forklaring).

Fortolkning er viktig også innenfor andre vitenskaper enn de som i dag kalles humanistiske, eksempelvis i teologi, jus og samfunnsfag. Noen vil si at også naturvitenskapene fremsetter fortolkninger fordi naturforskerne må forstå eksperimenter, observasjoner, fagtekster o.l. I dagliglivet fortolker vi når vi tillegger mediebilder, dokumenter, reklame, andre mennesker ytringer og handlinger mening.

En fortolkning er et uttrykk for en fortolkers forståelse av noe, men hvorvidt fortolkningen representerer en subjektiv eller en objektiv og allmenngyldig oppfatning kan diskuteres. Det kan også stilles spørsmål ved om det overhode er mulig å snakke om én riktig fortolkning. Produsenten kan (intendert eller ikke) ha gjort meningsinnholdet flertydig. Tror man at den mening fortolkeren legger i noe utgår fra individuelle erfaringer og kulturbetingede oppfatninger, vil fortolkninger betraktes som mer eller mindre subjektive. Gjennom meningsutveksling kan man imidlertid nærme seg en intersubjektiv fortolkning. Men selv om det er enighet om hvordan noe skal fortolkes er det likevel relevant å spørre hvor en bestemt fortolkning henter sin legitimitet fra.

Feminister påpeker at kvinner og menn kan ha ulike fortolkninger fordi de har ulike sosiale og kulturelle erfaringer, andre fremhever klassebakgrunn, religion eller nasjonalitet som kilden til ulike fortolkninger. At én bestemt fortolkning har forrang fremfor andre kan altså også ha med makt å gjøre. Det faktum at det finnes ulike fortolkninger vil derfor i noen sammenhenger oppfattes som et uttrykk for kreativitet og anspore til toleranse, andre ganger vil det medføre usikkerhet og strid – særlig dersom det er snakk om ulike fortolkninger av autoritative tekster (religiøse og juridiske).

I forbindelse med avdekking av mening kan det skilles mellom selve prosessen og det resultatet denne prosessen leder frem til. Ofte markeres denne forskjellen ved å skille mellom fortolking (uten 'n') som henviser til selve aktiviteten, og fortolkning (med 'n') som viser til resultatet av denne aktiviteten. Vær også oppmerksom på distinksjonen mellom tolkning og fortolkning. Tolkning kan brukes om den mening som tillegges ett ord eller en betegnelse. Tolking foregår ofte ved å peke på et ords flertydighet (f.eks. at post både kan bety stilling, embete, brev, eller det sted en jeger eller soldat befinner seg). Formålet med å fremsette ulike tolkninger kan være å unngå misforståelser eller å vise språkets rikdom og dybde. I motsetning til tolkning som sikter til forståelsen av enkeltord og betegnelser, henviser fortolkning til forståelsen av en dypere mening i et fortolkningsobjekt. En forutsetning for å fremsette en fortolkning synes altså å være troen på at det faktisk finnes en dypere mening i en tekst, kunstverk eller i en hendelse.

Fortolkning i teologisk betydning, se eksegese og Bibelen (bibelvitenskap).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.