semantikk

Semantikk er læren om språkets innhold, sammenhengen mellom ord, fraser og setninger og deres betydning eller mening.

Faktaboks

Uttale
semantˈikk
Etymologi
av gresk ‘gi tegn, bety, betegne’

Man skiller gjerne mellom:

  • ordsemantikk (leksikalsk semantikk), som tar for seg betydningen av ord
  • frasesemantikk, som tar for seg betydningen av fraser
  • setningssemantikk, som tar for seg betydningen av setninger

Ordsemantikk

Innen ordsemantikken skiller man gjerne mellom det man forstår med ordet (betydning, mening, intensjon) og det ordet viser til i omverdenen (referanse, ekstensjon). For eksempel kan betydningen til ordet kvinne beskrives som «voksent menneske av hunkjønn», mens referansen til ordet er alle objekter ordet refererer til, det vil si alle kvinner i verden.

Ofte skiller man også mellom ords grunnbetydning (denotasjon) og bibetydning (konnotasjon): For eksempel kan ordet kjerring, i tillegg til grunnbetydningen som i stor grad tilsvarer betydningen til kvinne, også ha negative konnotasjoner knyttet til seg.

Man ser videre på forskjellige betydningsmessige relasjoner mellom ord, som når to ord har motsatt betydning (antonymi, for eksempel stor og liten); når to ord har lik betydning (synonymi, for eksempel fjernsyn og televisjon); når to ord har samme uttrykksform, men helt forskjellig betydning (homonymi, for eksempel mark, som kan bety både «eng» og «liten orm»); eller forskjellig, men beslektet betydning (polysemi, for eksempel stjerne, som blant annet kan bety «lysende himmellegeme» og «berømt person»). Dette siste er eksempel på overført betydning (metafor), der bruken av et ord overføres til et annet bruksområde enn det opprinnelige.

Når referansen til ett ord dekker referansen til flere andre ord, kaller man relasjonen mellom dem for hyponymi. Eksempler: Eple, appelsin og banan er hyponymer til frukt, og gravensteineple og åkerøeple er i sin tur hyponymer til eple. Basert på slike forskjellige relasjoner kan ordene i et språk organiseres i semantiske nettverk.

Frasesemantikk

I frasesemantikken dreier det seg om fraser, altså ord som sammen utgjør en enhet eller en mening, slik som «den hyggelige naboen» eller «hunden på den andre siden av gjerdet».

Frasenes betydning kan enten være konkret og tydelig eller abstrakt og ugjennomtrengelig, altså umulig å forstå hvis man tolker ord for ord. Et konkret eksempel er «den svarte katten», som viser til en katt som er svart, mens et abstrakt eksempel er «et springende punkt», som absolutt ikke er et punkt som springer.

De fleste ugjennomtrengelige fraser vil være metaforer, slik som «mellom barken og veden», hvor det ikke dreier seg om noe som befinner seg mellom barken på et tre og selve treet, men om noen som er i en vanskelig situasjon.

I likhet med ord og setninger kan også fraser være semantisk flertydige og altså ha flere alternative betydninger. Eksempel: Uttrykket «en stor forfatter» dreier seg vanligvis om en dyktig og anerkjent forfatter, og ikke en som er fysisk stor.

Setningssemantikk

I setningssemantikken er setningers sannhetsfunksjon et sentralt begrep. Ord kan ikke være sanne eller usanne, men det kan setninger. Setningen «Per kom» er sann bare dersom Per virkelig kom, ellers er den usann.

Enkelte setninger er alltid sanne (tautologiske), for eksempel «alle ungkarer er ugifte», og andre er alltid usanne, for eksempel «alle ungkarer er gifte». Setninger med sannhetsverdi er konstaterende.

Vi kan også snakke om performative eller utøvende setninger, det vil si utsagn hvor det er meningsløst å spørre om utsagnet er sant eller usant, for eksempel når en prest ved dåpen sier: «Jeg døper deg, Jens.» Slike performative setninger tilhører det som kalles en talehandling eller språkhandling (på engelsk «speech act») og stammer fra den britiske språkfilosofen John Langshaw Austin og hans elev John Rogers Searle.

Et annet viktig begrep i setningssemantikken er presupposisjon (underforstått betydning eller påstand). I setningen «den amerikanske dollarens sterke stilling truer verdensøkonomien» er det forutsatt at den amerikanske dollaren har en sterk stilling.

Videre kan samme setning brukes eller tolkes forskjellig avhengig av situasjonen eller konteksten. Eksempel: Setningen «her er badedrakt forbudt» vil bety noe annet hvis den ytres i en kirke enn på en nudiststrand.

Studiet av setningers betydning i kontekst kalles gjerne pragmatikk, men skillelinjene mellom pragmatikk og (setnings-)semantikk kan være noe uklare, selv om det nok kan sies at semantikken står mer isolert.

Litteratur

  • Lyons, John: Linguistic semantics : an introduction, 1995, isbn 0-521-43302-9, Finn boken
  • Saeed, John Ibrahim: Semantics, 2nd ed., 2003, isbn 0-631-22693-1, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg