Laurbærkrans er en krans laget av kvister av laurbær. Slike kranser har siden antikken blitt brukt som hederstegn eller æresbevisning til personer som har gått seirende ut av fysiske eller åndelige konkurranser eller prestert noe utenom det vanlige. Laurbærkrans kunne også bli brukt ved kroning av statsoverhoder.
laurbærkrans
Laurbærkrans. Innen skøyteidretten har tildeling av laurbærkranser til nasjonale og internasjonale mestere lange tradisjoner. Bildet viser Per Ivar Moe med laurbærkransen, etter at han hadde vunnet norgesmesterskapet i 1964. Sammen med ham under æresrunden gikk norgesmesteren i kunstløp Berit Unn Johansen.
Maleri av Apollo og Dafne fra ca. 1470-1480. Det henger nå i Nasjonalgalleriet i London. Dafne forvandles til et laurbærtre idet Apollo berører henne.
Bruk
I oldtidens Hellas kunne så vel idrettshelter som diktere motta denne hedersbevisningen, som var formet som en hestesko om hodet. Laurbærkranser ble eksempelvis gitt til seierherrene i de pythiske lekene. I Romerriket ble laurbærkransen gitt til feltherrer som seiret i krig.
I dag er mottakere av laurbærkranser for det meste de som går seirende ut av idrettskonkurranser. I noen land får studenter utdelt en laurbærkrans ved avslutningsseremonien. I Sverige får akademikere som tar doktorgraden eller får et æresdoktorat utdelt en laurbærkrans ved doktorpromosjonen. Hesteskoformen er nå stort sett forlatt og laurbærkransen lages med en rund form.
Uttrykket «å hvile på sine laurbær» forekommer i mange land. Det indikerer at det er en fare forbundet med å tro at tidligere suksess borger for fortsatt berømmelse og anerkjennelse.
Mytologisk bakgrunn
Den greske guden Apollon, som var idrettens beskytter, var kjent for å bære en laurbærkrans. Bakgrunnen var fortellingen om Apollon og Dafne i gresk mytologi. Apollon gjør narr av kjærlighetens gud (Eros), fordi han bruker pil og bue som sitt symbol, og Apollon er beskytter for pilskyting. Den fornærmede Eros skyter en pil av gull i Apollon med en signal om at han skal forelske seg lidenskapelig i elvenymfen Dafne. Han skyter så en blypil i Dafne som skal få henne til å hate Apollon. Apollon forfølger Dafne, som gjør alt hun kan for å unngå ham. Idet Apollon er i ferd med å ta henne igjen, påkaller Dafne sin far eller sin mor og ber om hjelp. Hun blir da forvandlet til et laurbærtre. Apollon sverger at han vil ære Dafne til evig tid og takket være hans ungdommelige styrke og udødelighet får han gjennomført at laurbærtreet skal være eviggrønt. Apollon lager seg så en krans av Dafnes laurbærgrener, og gjør henne til et kulturelt symbol for seg selv og andre diktere og musikere.
I heraldikken
Laurbærkransen er også et symbol som er brukt på mynter helt siden oldtiden. Symbolet er også å se på mange våpenskjold. Vi kan for eksempel finne en laurbærkrans på våpenskjold til norske familier som Gyldenkranz og Lagercranz.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.