laurbærkrans

Laurbærkrans. Innen skøyteidretten har tildeling av laurbærkranser til nasjonale og internasjonale mestere lange tradisjoner. Bildet viser Per Ivar Moe med laurbærkransen, etter at han hadde vunnet norgesmesterskapet i 1964. Sammen med ham under æresrunden gikk norgesmesteren i kunstløp Berit Unn Johansen.

Av /KF-arkiv ※.

Laurbærkrans er en krans laget av kvister av laurbær. Slike kranser har siden antikken blitt brukt som hederstegn eller æresbevisning til personer som har gått seirende ut av fysiske eller åndelige konkurranser eller prestert noe utenom det vanlige. Laurbærkrans kunne også bli brukt ved kroning av statsoverhoder.

Bruk

I oldtidens Hellas ble laurbærkranser gitt til seierherrene i olympiske leker og andre konkurranser. Både idrettshelter og diktere kunne motta denne hedersbevisningen, som var formet som en hestesko om hodet. I Romerriket ble laurbærkransen gitt til feltherrer som seiret i krig.

I dag er mottakere av laurbærkranser for det meste de som går seirende ut av idrettskonkurranser. I noen land får studenter utdelt en laurbærkrans ved avslutningsseremonien. I Sverige får akademikere som tar doktorgraden eller får et æresdoktorat utdelt en laurbærkrans ved doktorpromosjonen. Hesteskoformen er nå stort sett forlatt og laurbærkransen lages med en rund form.

Uttrykket «å hvile på sine laurbær» forekommer i mange land. Det indikerer at det er en fare forbundet med å tro at tidligere suksess borger for fortsatt berømmelse og anerkjennelse.

Mytologisk bakgrunn

Den greske guden Apollon, som var idrettens beskytter, var kjent for å bære en laurbærkrans. Bakgrunnen var fortellingen om Apollon og Daphne i gresk mytologi. Apollon gjør narr av kjærlighetens gud (Eros), fordi han bruker pil og bue som sitt symbol, og Apollon er beskytter for pilskyting. Den fornærmede Eros skyter en pil av gull i Apollon med en signal om at han skal forelske seg lidenskapelig i elvenymfen Daphne. Han skyter så en blypil i Daphne som skal få henne til å hate Apollon. Apollon forfølger Daphne, som gjør alt hun kan for å unngå ham. Idet Apollon er i ferd med å ta henne igjen, påkaller Daphne sin far, elveguden Peneus, og ber om hans hjelp. Peneus forvandler henne da til et laurbærtre. Apollon sverger at han vil ære Daphe til evig tid og takket være hans ungdommelige styrke og udødelighet får han gjennomført at laurbærtreet skal være eviggrønt. Apollon lager seg så en krans av Daphnes laurbærgrener, og gjør henne til et kulturelt symbol for seg selv og andre diktere og musikere.

I heraldikken

Laurbærkransen er også et symbol som er brukt på mynter helt siden oldtiden. Symbolet er også å se på mange våpenskjold. Vi kan for eksempel finne en laurbærkrans på våpenskjold til norske familier som Gyldenkranz og Lagercranz.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg